onsdag 25. november 2015

Imingfjell - Imingdalen 2013.

Stort sett trives vi de fleste steder. Men Imingfjell er noe spesielt, bare navnet får frem den store frihetsfølelsen som følger med å være på tur med bobil, campingvogn - eller telt. Ikke fordi vi her har  hatt det beste været eller fanget den største ørreten, neida, en av våre første turer til Imingfjell var en sur augustdag for ca 25 år siden, med fjelltelt, og sammen med vår tenåring. Det var et vanvittig regnvær, hele natten. Det strømmet ned uten stans i tjuefire timer - og vi var på multetur. Da vi returnerte til teltet med ca 2 liter bær, søkkvåte og trøtte, ville Marit gi værgudene en sjanse til, men hun ble nedstemt. Mann og barn ville hjem!

Imingfjell er en del av østre Hardangervidda og ligger i Nore og Uvdal kommune. Her finner du et nett av merkede stier som passer både unge og gamle, og her går de eldgamle ferdselsårene til Østlandet, kjent som  bl.a. Store Nordmannsslepa.
Adkomst er enten fra rv 40 (Oslo - Geilo), da tar du av ved Bjørkeflåta, noen km nord for Uvdal og kjører på god, asfaltert vei opp til Imingfjell Turistheim, ca 10 km. Eller fra Tinnsjø (øst for Rjukan), rv 364, da tar du av i Austbygdi og kjører opp Tessungdalen. God vei her også, men av mer varierende standard, noen steder. Langs østsiden av Sønstevann går veien på demningen, en flott opplevelse som du bør får med deg. Demningen er oppgradert de siste årene og er ingeniørkunst på sitt beste.



Vi har funnet "vårt" sted et stykke lenger inn i fjellet, dvs. egentlig heter det Imingdalen her.
Da kjører vi bomveien (grusvei) langs nordsiden av vannet, nesten helt inn til Vikstul, hvor veien videre er stengt.
Bra vei, stort sett, litt varierende forhold enkelte steder. Regn med å kjøre sakte med stor bil. Plassen vår ligger et stykke før Vikstul, like etter at du har passert en bro over elva mellom Sønstevann og Viksvatn. Vakker utsikt, fiske i elveoset, flotte turer (merkede stier) særlig på andre siden av elva.

Her var vi i siste halvdel av august 2013, på leting etter stedet vi campet for tyve år siden. Vi fant stedet, og ikke minst vi fant et flott sted for å parkere bobilen for en natt eller to.
Vi var på jakt etter multer og bestemte oss for å starte med myrene på sørsiden av Vikvatn.
Broa er et par hundre meter øst for campen vår og på andre siden kommer man inn på traktorvei
som går (litt oppe i lia) langt innover dalen, helt inn til Smågedalen. Her er du i villreinens rike og helt innpå grensen til nasjonalparken.
Det var smått med multer og prosjektet ble gitt opp etter et par timer fram og tilbake på myra.
Vi kunne like godt bruke kreftene på en mini topptur som ender i følgende forslag til en passende lett formiddagstur til Nedre Nutetjønnan:
Kryss elva, følg traktorveien vestover til du kommer til en større bekk, Nutebekken.
Følg merket sti på vestsiden av bekken, i stedet for å gå helt ned til vannet kan man (som vi gjorde) følge sti opp på toppen på østsiden av vannet.  Flott utsikt.


Se kart :  http://kart.gulesider.no/m/xYaUm
Her kan du se to videosnutter fra turen. Litt dårlig kvalitet på opptakene, men sånt skjer.


En uke senere var vi tilbake på Imingfjell, overnattet på samme stedet. Fisket og plukket blåbær som det var rikelig av denne høsten. Det ble mange små returørreter, og en til stekepanna.
Fant ca 1 dl med multer som straks ble rørt med sukker og satt i kjøleskapet. Men den multa smakte jammen rart etter ansiktsuttrykket til Jarl å dømme, da han smakte på den neste dag! Au da - ikke så lurt med like bokser til salt og sukker,  selv om de var merket!
Denne gangen ble det fottur langs veien vestover mot Vikstul og videre mot Gvonneviertjønne.
Flott utsikt over Imingdalen og Smågådalen. Her har det engang vært liv og røre, i alle fall
sommerstid. Og kanskje jakt og fiske på vinterstid. Steingjerder og rester av hustufter ligger tett i tett og vitner om seterdrift av stort omfang. Iflg. arkeologiske undersøkelser har det vært husdyrhold her for flere tusen år siden.

For de spreke går det traktorvei nordover fra Vikstul og over fjellet til Solheimstulen Høyfjellsseter
(Jønndalen, Uvdal), men det er bratt og ser stygglangt ut til toppen!
Etter et par dager med nydelig vær, omtrent ikke en sky på himmelen, var det tid for retur, denne gangen sørover gjennom Tessungdalen og til Austbygde. Men først en overnatting under Gavlen,
den mektige, neste dystre fjellveggen mot vest. På andre siden av veien er det et forholdsvis
stort hyttefelt. Vi lette en god stund etter parkering og fant til slutt ut at det var tørr og fast grunn så det var bare å finne et egnet sted å lirke bilen av veien og 10-15 meter ut i lyngen. Her nøt vi en fantastisk kveld, først middag med potet og stekt skinke fra boks med løk og tomat, deretter kaffe ute og så en lang kveldstur til det mørknet. Dessverre var det kveld og til dels overskyet så vi har bare
ett, såvidt brukbart bilde av Gavlen. Den hvite prikken under fjellet er bilen vår.
Gavlen
Lang frokost ute neste dag før vi startet ned til Tessungdalen med flere stopp langs den fine elva,
Tessungåe, som byr på spektakulære opplevelser både for fiskere og fotografer, jeg bare nevner
fosser, flotte kulper og svaberg. Vel nede kommer du til Austbygdi ved Tinnsjø, som etter
min mening kanskje er landets fineste innsjø. Mer om Austbygdi kommer i et annet innlegg.



Til alle farende fanter: Legg turen over Imingfjell, det er så absolutt et besøk verdt. Og har mye å by på både for store og små. Ikke minst utsynet fra den fantastiske demningen, og terrenget er lett med gode merkede stier.
Vi blir så innmari imponert og stolt over norske veier, damanlegg og broer. Store inngrep i naturen, ja, det er det. Men det gjøres så fint her i landet. Stor kunst. Takk til alle de som i uker og måneder jobber i støv, skitt og støy på en farlig arbeidsplass.
Se dronefilmen fra Skagerak Energi fra Sønstevann. Ha en god tur over fjellet, du også.
http://www.skagerakenergi.no/dav/3431b41f18.mp4


Flere bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2015/11/imingfjell-imingdalen-august-2013.html

søndag 12. april 2015

Leka - august 2013

Så var vi på vei til Leka, den sagnomsuste lille øya, like nord for Vikna, en biltur på 8,5 mil samt ferje over Lekkfjorden. En liten øy med mange historier, helt fra sagnet om Lekamøya, gravhaugen på Skei og ørnerovet - historien om lille Svanhild som skal ha blitt tatt av en ørn og fløyet opp i fjellet i 1932. Og ikke minst den meget spesielle geologien, i 2010 ble Leka kåret til Norges Geologiske Nasjonalmonument. Klart vi må dra dit!

Som dere ser, vi var "heldig" med været, får en si.

Et irrgrønt rolig landskap, med vakre gårder møtte oss ved ferjeleiet. Hvor var det mektige steinriket som vi hadde lest om? Vi fortsatte langs bølgende grønne enger sørover mot Leka Motell og Camping og fikk sjekket inn der. Ved første øyekast så plassen ganske ordinær ut, stor flott gresslette og motell med resepsjon. Men vi skulle ikke bo på sletta nei, vi ville vel ha utsiktsplass, ut mot havet? Selvfølgelig ville vi det.
Vi humpet oss noen hundre meter på smal vei før vi fant "hylla" vår - og for et sted! Pent planerte plasser på forskjellige nivåer, slik at alle har utsikt. Fin steinsatt plass foran bilen med bord og benker, pent beplantet med busker, og - UTSIKT. Her vil vi sitte lenge var første tanken som slo oss.


Like oven for bobilrekkene ligger en rekke med enkle, men sjarmerende og rustikke steinhytter.
Helt spesielle. Ikke innlagt vann, inneholder ikke kjøkkenutstyr. (Mer velutstyrte rom i
motellet.)

Sånn kan det altså gjøres. Stor ros til vertskapet som også var meget hyggelige og flinke til å gi gode tips. Vi ankom om ettermiddagen og fikk allerede ved innsjekkingen vite at dersom vi var interessert i en rundtur på øya i vakker kveldssol burde vi dra samme kveld, værutsiktene de neste dagene var høyst usikre. Da fulgte vi rådet. Ordnet litt mat og dro avgårde før vi hadde rigget oss til.
Etter en kort kjøretur dukket de første lave rødgule fjellformasjonene opp. I kveldssolen glødet de, og ganske snart fikk vi følelsen av å ha trått inn i et eventyr eller kanskje en norsk versjon av en westernfilm. Bare hesten og mannen med skinnbukser og hatt manglet.
Her er det kulisser til flott og dramatisk film, med rester av bygdeborger. 
Leka antas å ha vært bebodd i flere tusen år f. Kr. Her fins hulemalerier som er så sjeldne at man må til Frankrike for å finne tilsvarende. I tillegg finnes en av Norges største gravhauger her.
Over 400 fornminner (dvs fra før år 1537) er registrert på øya.

Men til tross for historiens sus så må det her innrømmes at det var geologien som bergtok oss mest.
Det kan ikke skjules, Marit er aldri så lite "steingal" og ble drømmende i blikket ettersom eventyrlige formasjoner dukket opp på rad og rekke. Noen av bergartene her er svært sjeldne.
Her finnes et komplett snitt gjennom havbunnsskorpen og ned til mantelen, jordas indre. Bare noen få andre steder i verden er det mulig å studere så dype deler av havbunnen på nært hold. 
Leka har Norges største forekomst av serpentinbergarter og noen av landets flotteste konklomerater.
Kilde: Turistinformasjon fra Leka.
Heldigvis finnes det et steinsenter her, med mineraler og bergarter fra mange land. Men til forskjell fra andre steinsenter som Marit har trålet, har man her fokus på Leka og Norge. Flott!! 
Så Marit fikk kjøpt seg en del av havbunnen, som sannsynligvis er en del av det amerikanske kontinentet. 

Dette ble den fineste kvelden i løpet av våre tre døgn på Leka. En kveld fikk vi oss en fin sykkeltur til nordenden av øya. Marit tilbrakte også adskillig tid på steinsenteret. Noe husarbeid sto også for tur, bl. a. klesvask. Ellers tilbrakte vi mye tid på plassen vår, flottere utsikt fra "stuedøra" skal en lete lenge etter.
Det er fint å sykle på øya, og det finnes mange merkede turløyper, bl.a. ut til Lekamøya. Er man interessert i å oppleve naturkreftene, store bølger og brenninger byr Leka også på muligheter.
Men spør kjentfolk til råds! Se: http://www.leka.kommune.no/index.php?menuid=66



Hvordan kommer man til Leka - klikk på denne koblingen til Google Maps:



fredag 13. mars 2015

Vikna - august 2013


Rørvik
Nytt kulturhus
Vikna kommune er et øyrike bestående av 6000 store og små øyer, holmer og skjær. De tre største er Inner-Vikna, Mellom-Vikna og Ytter-Vikna. Vi gledet oss til en lang fotosafari ut til de ytterste skjær, men tåka lå tett i flere dager. Siste dagen måtte vi bare sjanse på at det ville klarne opp. Første del av turen, nordover til Lauvøya og videre til Mellom Vikna lå tåka tett, men ved Langsundet klarnet det opp og resten av turen ble fantastisk.



Dessverre var det dårlig med rasteplasser, veien er smal og det er få steder å sette fra seg bilen om så bare for en kort stund. Vi møtte ingen bobiler, og skjønte etter hvert hvorfor. Kjørte helt nord på Ytter-Vikna på leting etter en kai eller parkeringsplass, men måtte bare gi opp tanken på en overnatting i strandkanten. Litt skuffet snudde vi, tok en liten pause og sjekket andre muligheter. Først ville vi forsøke å kjøre veien opp til vindmølleparken, visste ikke helt om den var egnet for bobil, men satset på at det ville gå greit, man har jo tross alt fraktet de enorme delene til vindmøllene opp dit.......
Vi passerte skiltet som fortalte at veien opp var åpen, likeså kafeen, hurra - vi ante kaffe og vafler med utsikt! Det ble dagens høydepunkt, bokstavelig talt. Veien var fin, bare 10 minutter til toppen. Mange svinger, ja, men helt greit for en sprek bobil.

VINDMØLLEPARKEN - EN NESTEN UKJENT ATTRAKSJON.

For en utsikt - vi ble helt stum, 360 grader utsikt over tusenvis av øyer, holmer og skjær ventet oss.
Godt med parkeringsplass, en liten kafe hvor en lokal forening solgte kaffe og vafler i toppklasse. For et sted! Kafeen er liten, men har glassvegger og fenomenal utsikt. Dessuten er det stier i alle retninger og store muligheter for å finne sin egen lille knaus og bare nyte dette fantastiske stykke Norge ut mot Norskehavet.
Mer om vindmøllene: http://sareptavind.no/prosjekter/vikna/


For de spreke er det fullt mulig å parkere bilen nede og ta bena fatt. Flott tur. Sommeren 2013 var veien åpen bare på søndager i sommerhalvåret fra kl. 10 til kl 16. Vi var ute i siste liten denne søndagen og rakk ikke en aldri så liten fottur..
Håper de ser potensialet og utvider åpningstiden, for dette er en unik opplevelse. Og vi var litt forbauset over at vi ikke hadde kommet over informasjon om stedet, vi pleier å raske med oss det vi finner av brosjyrer og lokale aviser på reisene våre.

Vi anbefaler varmt å legge turen om Namsos, Vikna og øya Leka (neste innlegg) på en reise gjennom Namdalen. Avstikkeren er ikke så omfattende som man skulle tro. Fra Grong (knutepunkt på E6 gjennom Namdalen) er det mellom 16 og 18 mil ut til Ytter Vikna avhengig av hvilken rute du velger.
Legger du turen via Namsos blir det selvfølgelig litt lenger.

Vel nede fra fjellet gikk det strake veien til Rørvik, med en kaffekopp fra Statoil satt vi lenge og beundret utsikten - fiskebåter, hvitmalte hus, frisk havbris og måkeskrik. Vi måtte planlegge litt, skulle vi dra rett til Leka, eller ble det en liten avstikker til?  Det ble det - vi hadde så lyst på en tur ut til Abelvær, det lille handelsstedet ytterst ute på den lange smale halvøya som stikker ut i Folda.

Rv 768 sørvest mot Abelvær i sen ettermiddagssol, vakkert. God vei, ingen bobiler, ingen turister.
Det var for sent til å besøke Abelvær Gård, og litt krøkkete å kjøre rundt med stor bil.
Abelvær Gård: http://www.visitnorway.com/no/product/?pid=222122
Vi slo oss ned på parkeringsplassen i båthavna og fant frem fiskestang, og det tok ikke mange minutter før Jarl kunne lande en stor makrell. I sen kveldssol og mild bris kokte vi makrell i fjæresteinene. I loggen står det: "Klokka er 2230 og sola har nettopp gått ned."


Flere bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2015/03/vikna-august-2013.html

Veiviser Namsos - Ytre Vikna, klikk på lenken:
https://goo.gl/maps/aBkZy

onsdag 11. februar 2015

Namos - Vikna - Juli 2013.

Vi oppdaget fort at Namsos Camping er blant de beste og hyggeligste plasser vi har vært på. Nydelig beliggenhet ved elva, svært ryddig og fin plass. Og "strandsonen" er friområde med god plass for soling og lek, bålpanner, bord og benker (under tak) for kos i lyse netter.


Namsos er fint utgangspunkt for dagsturer ut til kysten i et variert terreng.
Etter å ha slappet av et par dager var vi klar til å forflytte oss til kystkommunen Vikna og satte kurs nordover mot øya Elvalandet på rv 769. Etter en liten mil krysser man Blikengfjorden via fire broer som byr på fantastisk utsyn over fjorder og sund med kraftige straumer.  Har du ikke tid til å ta en lang tur så prøv i hvert fall å få en tur ut hit, det tar ikke mange minuttene fra Namsos! Likevel møtte vi ikke en eneste bobil her, jeg skulle ønske at flere av oss bruker kartet og tar turen bort fra hovedveien. Du går glipp av så utrolig mange flotte plasser hvis du barer kjører fra by til by. Ta det som en oppfordring, legg din egen løype!
Fjordene vest for Namsos
Vi ble så opptatt med å ta bilder og video at vi glemte å notere oss rasteplasser og stoppemuligheter.
Fortsatte nordover Elvalandet og fulgte rv 769 over Gyltefjorden (Nordsundet) over til Fosnes kommune. Her bar det oppover blant knauser og furuskog og etterhvert fikk vi glimt av Storvatnet dypt nede i dalen.
Etter en liten mil var vi nede ved havet igjen på Salnes og det kjente Salsvatnet som er Norges og Europas nest dypeste innsjø. Ligger bare 9 meter over havet og er 482 meter dypt!
Flott elv med sterk strøm gjennom moreneryggen som skiller Salsvatnet fra havet. Skal være godt fiske av smålaks i elva, se http://www.fiskeforum.com/forum2/index.php?topic=259.0
Elva - Salsvatnet - Fosnes - Trøndelag
Salsvatnet - Fosnes - Trøndelag
Etter Salnes følger en nydelig strekning med hav på ene siden og to store flotte vann, Kvernvikvatnet og Fjærangen på andre siden. Absolutt et bra sted å være på fisketur her hvor du kan fiske både i sjø og i ferskvann samtidig - en stang på hver side av veien, nesten. Men vi var ikke på fisketur i dag, kort lunsj mens vi ventet på ferja på Lund, vel ombord rundet vi av med kaffe og svele. Turen tar bare 25 minutter. Strålende vær, men lenger ute så vi tjukk havtåke som vi også hadde stiftet bekjentskap med da vi dagen før var på dagstur utover Otterøya. Havtåka har en tendens til å slå seg til for flere dager i gangen, og kan gjøre det litt kjedelig å være på tur......... Men enn så lenge var det strålende sol da vi kom på land på Hofles og vi valgte kystveien rv 769 vestover mot Rørvik. Vi passerte store gårder i irrgrønne enger i ettermiddagssol og havet var virkelig skimrende - det ble mange knips, om enn i vanskelig lys. Mange broer og spesielt broa av Nærøysundet (like før Rørvik) er kjempehøy og byr på  flott utsyn.

Nok en flott dag på landeveien, langs fjorder og fjell. Vi har bare ett lite hjertesukk - vi skulle
så gjerne sett flere muligheter til å stoppe en dag eller to. Med andre ord, flere stellplasser for
bobiler. Det er ikke mye vi trenger, strengt tatt bare tilgang til vann, en enkel tømmeplass
for toalett og kanskje strøm. Vi tenker ikke på store plasser for mange biler og lengre
opphold, men en eller kanskje to netter. F.eks. i båthavner eller andre brygger, i tilknytning til
idrettshaller eller samfunnshus. Dette er de mye flinkere til i andre land.

Det er flott med velutstyre campingplasser av og til, når man skal være flere netter, vaske klær
o.a. gjøremål, men det er også fint med plasser der biler og vogner ikke står tett i tett.. Og så var det akkurat et sånt sted vi fant, på Nesset camping, et par kilometer nord for Rørvik. En liten odde, med masse plass og skikkelig "villcamp" preg. Området er ikke planert og snauet. Mellom knauser ligger platåer med plass til 3 - 4 enheter blant furutrær og nesten frittvoksende buskas. Likevel er det fin utsikt fra de øverste avsatsene. Herlig. Og knauser til å fiske på! Eieren var en hyggelig og hjelpsom kar som hadde mange fornuftig tanker om hvordan en god campingplass kan være.
Her ble vi noen dager, tok sykkeltur inn til sentrum for kafebesøk, shopping, kjøpte ny fiskestang.
Fisketur på ettermiddagen, tre makrell og middagen var sikret.

Se flere bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2015/02/namsos-vikna-juli-2013.html