onsdag 26. april 2017

Fra Ulvik til Gulen - 2014 juli.

Vi våknet til strålende solskinn på campingplassen i Ulvik og benyttet morgenen til en liten tur og innkjøp på Coop´n like i nærheten. Så var vi klar for en tur i høyden over Ulvik, dvs rv 572 gjennom Espelandsdalen til Granvin og rv 13 videre til Voss. Vi gledet oss til utsikten vi ville få på turens første etappe og ble ikke skuffet. En liten video fra "oppstigningen" vil komme. Veien var som ventet ganske så smal, men det var asfaltdekke og helt greit å kjøre for en garvet sjåfør. Men det var trangt rundt husvegger og bergnabber, det føltes som om vi tok altfor stor plass der vi kom durende oppover bakkene.

Vi hadde sett frem til et lite opphold på Voss, vi visste at campingen ligger vakkert til ved Vangsvatnet. Men det var ennå fellesferie og Voss camping var stappfull.
Vakkert på Voss. Kaffe med noe godt fra bakeriet.
Ikke så rart, det var tropisk varmt og fantastisk å være på Voss denne dagen. Flere forsøk på å finne et sted å fricampe var ikke vellykket, dessuten trengte vi å tømme tanker og lade strøm, så løsningen ble å kjøre et stykke nordover fra Voss til Saue Camping ved Lønavannet. Her var det også ganske så fullt, men vi fikk det vi trengte.
Etter litt shopping på Voss bar det videre vestover på rv 16 langs Bolstadfjorden til Dalseid. Der
svinger fjorden nordover, og vi fulgte fjorden, dvs - rv 569 gjennom Vaksdal.

Marit og Jarl var nå blitt enige om at reisens mål denne gangen ble Gulen og øyriket Sollund ytterst i Sognesjøen. Spennende -  vi hadde aldri vært i disse traktene før. Og vi elsker de vestlandske fjorder.
Det var knallvær og skarpe kontraster som etterhvert ga noen utfordringer for den som skulle knipse bilder. Vi forsøkte utallige varianter på Nikon kameraet, og blendet av det skarpe lyset på en bryggekant fant vi frem til noe vi syntes funket. Når vi så overførte bildene til PC´en innså vi tabben og en hel sommer er enten over- eller undereksponert. Jaja, heldigvis har vi litt video óg da. Og så får me juksa litt, då.


Turen langs Bolstadfjorden var fasinerende, fjorden er smal, noen ganger går den som en bred elv gjennom grønne sletter andre ganger stuper fjellveggen bratt mot det irrgrønne vannet. Hist og her har mennesker klort seg fast i bratte, men frodige skråninger. Og vakkert er det her og fin fisk svømmer i fjorden. Først trodde vi at Bolstadfjorden var ferskvann, dvs. en fortsettelse av Vosso og Evangervassdraget, men når vi sjekket så fant vi selvsagt at Bolstadfjorden er en arm av Veafjorden.
Ved Straume er fjorden på det smaleste, som navnet indikerer er det sterk strøm her.
I gamle dager lå det et bryggeanlegg i Straume som ble brukt til å dra båtene forbi.

Straume bru, Bolstadfjorden.
Bolstadfjorden
Lenger ut fikk vi for første gang se laksefiske med det som lokal dialekt kalles sitjenot. Vi har hørt om denne fangstmetoden, men aldri sett den i bruk. Nota / garnet blir satt rett under bratte berg, med "utsiktstårn" høyt oppe i berget. Der sitter man og venter til laksen kommer sigende og så strammer man nota. Ikke noe for den som lett blir svimmel med andre ord.
Les mer om dette og andre ting her: http://www.skipshelleren.no/omstraumelm.htm

 Sitjenot Bolstadfjorden.


Dagens lunsjpause på ei brygge mellom Stamnes og Stamneshella.


Stekende varmt mellom bratte lier. Bobil er flott, men det var ikke fritt for at vi gjerne skulle vært på den smaragdgrønne fjorden i ei lita snekke på en dag som denne. I minst med tanke på storlaksen
som gjemmer seg i dypet.

Strekningen fra Dalseid til Mo går mye langs smal vei og stedvis bratt og kronglete. Ingen vei
for tilhengere av stor fart. Noen steder var det altfor smalt og svingete til å stoppe. Det var med
stor forsiktighet vi tok en kort stopp for å ta noen få bilder.
Fra bunnen av Eidsfjorden og stigningen forbi Eikemo og opp til Modalen var også til dels
tvilsom, og vær obs på Modal tunnelen som riktignok er fra 1970 tallet, den er smal. Hvis du tenker deg til disse traktene er mange av tunnelene smale og høye kjøretøy kan får problemer.
Hvis været er bra - slik at man kan nyte utsikten og landskapet, så er dette en flott tur.
Og den krevende strekningen fra Dalseid til Romarheim der du kommer ut på E39 er tross alt bare
fem mil.

Se flere bilder på fotosiden: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2017/04/bolstadfjorden-gulen-2014-juli.html




søndag 12. mars 2017

Over Hardangervidda til Eidfjord og videre til Ulvik i Hardanger. - juli 2014.

Vi var rustet for lang tur til Vestlandet den 14. juli 2014. Våren og forsommeren hadde vi for det meste tilbrakt på kortere turer i Sverige. Men nå var bilen shinet og pakket om for sommertur.
Første del av turen gikk gjennom Numedal til Uvdal hvor stoppet og sjekket inn på Uvdal Camping for et par døgn med håp om litt fiskelykke, burde være fine forhold på denne tiden. Ingen napp første kvelden, men neste dag var bedre. Fire små ørreter var en fin kveldskos.
Kort video fra turen (i strålende vær) fra Flesberg og til Uvdal:




Uvdalselva
Neste dag var vi utålmodige etter å komme oss videre, men av og til skjer helt uforutsatte ting, og det skjedde denne dagen. Under frokosten knakk Jarl en tann (neida, det var ikke hustruen som hadde servert gammelt brød) - og dermed var det bare å krysse fingrene for at vi ville finne en tannlege på Geilo. Men - husk det var fellesferie, og da er det ikke bruk for tannlege på Geilo, må vite, så vi måtte ta en aldri så liten svipptur til Gol. Der fikk vi god hjelp og siden det nå var langt på dag, skeiet vi ut med middag ute, før vi returnerte mot Geilo.
Fjellet vest for Haugastøl. Hallingskarvet i bakgrunne.
Men aldri så galt - det lille uhellet førte til at vi fikk en aldeles nydelig kveld/natt på fricamp i fjellet mellom Haugastøl og Ørteren. Litt nær veien, men utpå kvelden stilnet trafikken og ingen problemer med å sovne. Fint å parkere for å gå tur her.

Værutsiktene for neste dag var heller mørke. Dagen startet med kald vind og masse skyer. Men fin tur langs Ørteren, Krækkja og Halnefjorden.

Video fra turen over fjellet og til Eidfjord:


Det blåste surt, vi gjorde et par stopp for å ta litt bilder, men de ble korte. Vi håpet i det lengste at værmeldingene ikke skulle slå til, i all fall at vi fikk litt utsikt ned Måbødalen. Men den gang ei - tåka kom raskt og med den kraftige regnbyger. Ved Vøringsfossen stoppet vi, ikke for å gå ut se på fossen, men sikten var nå så dårlig og regnet så tett at det var på grensen til uklokt å fortsette. Vi tok lunsj i bilen, uten kaffe, selv om vi bare sto noen meter fra kafebygget. Ingen grunn til å bli søkkvåt. I stedet ble vi sittende å betrakte turistene som virret rundt og lette etter stien til utsikten. Det var vått, sleipt og du så ikke mange metrene foran deg. Ikke bra forhold for å gå ut mot et stup. Etterhvert ble bygene mindre intense og vi tok fatt på nedkjøringen, stort sett så vi bare veibanen, men vi kom da trygt ned til Eidfjord hvor et digert cruiseskip, Ryndam, lå til kai og ruvet i landskapet kan man si. Ærverdige Eidfjord Hotell ble liksom litt puslete.
Eidfjord Hotell og cruiseskipet Ryndam.
Vi ville ha kaffe og en luftetur så det var bare å finne fram regnjakka OG paraply. Og jada, det ble kaffe og kaker på Vik Gjestgiveri.  Og litt shopping hvor Marit gikk til innkjøp av julerøde ulltøfler  for å sikre sol og varme resten av turen. Og jammen lysnet det litt da vi senere krysset fjorden over den vakre Hardangerbrua på vei til Ulvik (rv 572).
Hardangerbroa.
På vei til Ulvik ble vi møtt av solskinn og storslagen utsikt først langs Osafjorden og senere Ulvikpollen. Ingen lang dagsetappe, men kvelden var fin så vi slo oss ned på Ulvik camping, en fin plass ved fjorden ca 500 m fra sentrum, passe langt for en fin kveldstur.
Masse turister og fin stemning i Ulvik denne kvelden. Campingplassen er relativ enkel, ikke så stor og ligger omtrent på stranda. Vakkert.

Her kan du se en kort video (ca 4.30 min) fra en liten rundtur i Eidfjord og fra turen langs fjorden mot Ulvik. Litt humpete vei av og til, men utsikten er det ikke noe å si på.







mandag 13. februar 2017

Bohuslän og Dalsland - steder vi gjerne besøker (Sverige)

Vi skriver 2017 - og Marit og Jarl er tilbake på bloggen "Fra fjord til fjell" etter en pause på over et år.
Men vi er fortsatt bobilentusiaster og har som mål å fortsette med å formidle små historier med bilder og tips, mest fra turer på kryss og tvers i Norge, men også litt fra våre naboland.
Denne gangen tar vi for oss noen plasser langs Bohuslänkysten som vi ofte besøker i vår- og  høstsesongen.
Utgangspunktet er gjerne Lagunen camping, noen km sør for Strømstad. med fin strand og flott minigolfanlegg. Du kan velge mellom fine bobilplasser med plattinger like ved stranda, eller 
"solsiden" på andre siden av veien med asfalterte hyller til bobilene. Her er det også godt med plasser for campingvogner og bobiler på gressletta og stort lekeområde. Gangvei til strand, resepsjon og butikk uten at du trenger krysse hovedveien.
Plassen er ryddig og det er rent og pent - kort sagt veldig trivelig både for store og små.

Vakker vårdag på Lagunen Camping, Solsiden.
Til tross for at Lagunen er en stor campingplass med svært mange fastboende, hovedsakelig nordmenn, er dette en rolig plass, i hvert fall de gangene vi har vært der - og det blir noen turer i året. Om sommeren er Strømstad overfylt og Lagunen er passe langt unna ståk og styr, samtidig
er det fort gjort å sykle inn til byen, handle litt, spise fish & chips på bryggerestauranten
eller ta en kaffe i kafeen på hjørnet.

Mange forbinder Strømstad med grensehandel, vinmonopol, ferske reker og ferje til Sandefjord. Men byen er også et godt utgangspunkt for turer med bil eller sykkel ut til de ytterste øyer i skjærgården, eller late bilturer til idyller som Grebbestad, Fjellbäcka eller Havstenssund.
Og da snakker jeg ikke om å kjøre motorveien. Nei, ta kystveien, gjerne "solruten", ta det lugnt,
stikk innom et bakeri, kjøp noe godt og ta en kaffekopp på en bryggekant. I høysesongen må du regne med at det er vanskelig å finne parkering.
Ellers går det som regel greit med litt tålmodighet. Sånn sett kan det være en ide å legge bilturen til en gråværsdag.

Marit og Jarl er nesten alltid på utkikk etter et konditori - og det er mange fler av dem i Sverige, enn så lenge.  Heldigvis eksisterer fortsatt mange av de små sjarmerende kafeene med loppismøbler og gamle bilder på veggen.
Vi bruker god tid til rusleturer langs brygger og strender, eller på måfå gjennom idylliske gater og
trange smug uten annet formål enn å nyte stunden.

Slik kan en sakte dag på Boshuslän kysten se ut:

Klikk på linken under for å se en liten video fra turen vår til Hamburgsund og Kämpersvik.
https://www.youtube.com/watch?v=dlIE6YZA6VE

Kystveien via Tanumshede til Grebbestad.  Stor parkering nedenfor handlesenteret ved brygga (systembolaget) og et perfekt sted for en stans, masse gamle hus, trange gater og koselige butikker, samt en veldig bra kafe (midt i en bratt kneik) - litt vanskelig å finne, men spør i en butikk.
Fra Grebbestad kan du kjøre nordover til Havstenssund eller sørover mot Fjällbacka og Hamburgsund. Før Fjällbacka kan du ta en svipptur nedom Kämpersvik, en vakker liten sommerby med gjestehavn.
Både  Fjällbacka og Hamburgsund er verdt et besøk.

Hamburgøen , Bohuslän
Finner du parkering kan du ta kabelferja over sundet til Hamburgøen, en bra ide er å ta med sykkel og matpakke og tilbringe noen timer på øya.
Det var planen vår en maidag i 2014. Vi fant til slutt plass på brygga, men strengt tatt tilhører den vel restauranten som ligger på bryggekanten, så vi våget ikke å la bilen stå der lenge. Ikke kjekt hvis
bobilen blir tauet bort.
Dermed ble det mat og kaffe i bilen, men i strålende sol med utsikt til trafikken gjennom sundet var det slett ikke verst, det heller!
Hamburgsund.
Vi kjørte tilbake mot Havstenssund på leting etter stellplass, vi har lest at noen overnatter på den store parkeringsplassen før brygga (vinteropplag for båter?) men vi var i tvil om dette var helt lovlig.
Så ble det Saltviks camping i stedet, en plass vi ikke har besøkt tidligere.
Saltviks camping.
Utrolig fin beliggenhet. Noe slitne servicebygg som trengte en oppgradering, men nærheten til strand, svaberg og fine omåder rundt oppveier. Naturreservat i nærheten. Gode turmuligheter, til fots eller med sykkel.
Vi hadde kjempevær og ble et par dager.

Hjemturen gikk innom både Galtø, Resø og Rossø
Resø er nydelig, men litt vanslig å finne parkering. Vi prøvde å stille oss diskre
(hvis det er mulig med en bobil) i et hjørne av parkeringen til dagligvarebutikken.
Best å sjekke nøye før man blir forlater bilen, ellers kan det lett bli dyrt.
Men en liten tur til de flotte svabergene bak Hamnmagasinet Vandrarhäm på bildet nedenfor
håper jeg leserne får mulighet til.
Se video (kort) fra turen til Resø:
https://www.youtube.com/watch?v=4tALKaALsNI
Resö Vandrarhäm
Ellers er vi veldig glad i de svenske kanalene og vassdragene i nærheten av disse. Der finner vi mange fine plasser i nydelig natur. Dalsland kanal, for eksempel, består nesten bare av sammenhengende store og små sjøer.


Et fint overnattingssted er friluftssenteret Alcatraz som ligger på en liten øy i Dalsland kanal like utenfor Gustavsfors. Fint sted med mange friluftsaktiviteter.
Alcatraz
Vi hadde kjørt vestsiden av Västra Silen fra Årjäng og fortsatte til det lille stedet Kråkviken før vi dro nordover igjen på små veier mellom Västra og Østra Silen til innsjøen Stora Bör. Der tok vi inn på Camp Grinsby, en perle av av en campingplass med en touch av svensk villmark. Ligger nydelig til på stranden, fint å bade, padle eller hva du vil. Vi fikk en lang flott fottur i skogen langs sjøen.
Lite trafikk. Det er også fine stier langs stranda. Nydelig kveldsstemning enten du sitter på stranda eller finner deg et sted langs stien. Veldig smart å prøve campingplasser litt utenfor allfarvei. Vi ankom lørdag, dagen etter St. Hans - og fikk plass! Vi har ikke hørt om stedet før og ble positivt
overrasket.
Stora Bør
Flere bilder, se: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2017/02/strmstad-og-bohuslan-sverige-2014.html

søndag 20. mars 2016

Ørebro og Arboga - september 2013.

Vi hadde altså slått oss til ro i Ørebro i stedet for å bruke tid på å finne åpne campingplasser. Det var etterhvert blitt 20. september, betydelig kjøligere vær, særlig kveldene var kalde. På dagtid var det mange solskinnsdager og helt nydelig å sykle rundt i Ørebro.



Ørebro Slott
Svartån
Den tredje dagen syklet vi inn til byen og fulgte elva (sørsiden) mot Hjälmaren, gjennom bydelen Wadkøping som er et landsbymuseum med mye fint å se på, videre østover mot de store våtmarkene hvor det er tilrettlagte sykkelstier, med utkikksposter og hvilebenker. Vi syklet helt ut til Naturens Hus hvor vi spiste medbrakt matpakke på elvebredden. Fikk mange flotte bilder fra våtmarkene selv om lyset ikke var det beste fra vår vinkel.



På tilbaketuren tok vi en lang pause i Wadkøping, besøkte Jeremias bakeriet hvor vi drakk kaffe i hagen med kanel- og mandelsnurrer til. Sjeldent godt bakverk og god kaffe - anbefales!!
Etterpå besøkte Jarl "svarvarstugan" der traff han to utrolig hyggelige pensjonister med god tid til en lang prat om tredreiing. Etter en drøy time måtte Marit gå inn og høre om han hadde tatt jobb der.


Det nærmet seg tid for hjemreise, men når vi først var på disse trakter hadde vi lyst på en tur til Hjälmarens sluser, dessuten hadde vi sett noen utrolig fine bilder fra byen Arboga - så da var det bare å rydde bilen og vaske litt klær før vi var klar for tur. Men først sjekket vi om Herrfallet camping var åpen.
Det er bare noen få mil til Arboga hvor vi tilbrakte et par timer, ruslet langs elva, beundret gamle og velholdte hus og drakk kaffe på en kafe i et gammelt herskapshus før det var tid for å begi seg ut til Herfallet. Campingplassen ligger i et naturvernsområde, og har strand og båtbrygger.
Arboga å 
Hjälmaren - Herfallet Camping.
Lite belysning på plassen en mørk septemberkveld, men man har da lommelykter. Etter mitddag fikk vi en flott tur  langs stranden i skumringstimen ... men huttetu nå begynte høsten å merkes.

Tur til Hjälmaren kanal (Sveriges eldste) neste dag - vi må bare erkjenne - vi er hekta på kanaler og sluser, må ha noe med vår  fortid som båteiere å gjøre. Da blir det mange stopp for å kikke på sluser og båter og museer. Og mye hyggelige folk som gjerne slår av en prat om båtlivet før og nå.  Og slik går dagene går fort. Overnatting i Katrinholm før vi satte kursen vestover.

mandag 14. mars 2016

Erfaringer fra Sverige - september 2013.

Altfor mange campingplasser stenger tidlig ble vår erfaring da vi i midten av september 2013 tok høstens siste tur til Sverige. Bortsett fra de store, helårsåpne plassene i de største byene, da. Må innrømme at vi var litt skuffet. Været var godt, og vi så for oss en fin tur til Stockholmstraktene og kanskje en tur over til Åland. Der har vi vært en gang før, for lenge, lenge siden med den gamle combi campen vår.
Det var den gang en toller på Kapellskär (fergeterminalen et par mil øst for Norrtälje) lurte på hva vi hadde i tilhengeren vår og ba oss om å åpne den. Køen av biler var lang og det vakte mildt sagt litt oppsikt da vi åpnet lokket og teltet begynte å folde seg ut. Tolleren kikket litt oppgitt inn, ristet på hodet og ba oss pakke sammen igjen. Heldigvis.

Men nå var det september og tidlig mørkt, så vi tok første overnatting i Ørebro på Gustavsvik camping. Helårsåpen plass med god service og flotte servicebygg. Bare et steinkast fra et av Sveriges største badeland. Herlig familiested.
Ørebro, Gustavsvik camping.
I første omgang ble vi bare over natten, neste dag tok vi strake vegen over til Norrtälje og videre til Kapellskär. Vel fremme på terminalen fikk vi første anelse om at vi sannsynligvis var de eneste turistene, og vi begynte å lure på om det i det hele tatt gikk ferje denne kvelden, kontorene var stengt. Men vi ringte Viking Line i Stockholm og fikk beskjed om å kjøpe billetter i bua på kaia, så da var det bare å vente.
På ferja fikk vi tak i en oversikt over campingplassene på Åland, og vi ble fort klar over at det meste nok var stengt for sesongen. Men vi satte vår lit til plassen i Mariehamn, det var tross alt bare 12. september.
Skjærgården utenfor Norrtälje

Det var stupmørkt da vi ankom Mariehamn og etter litt leting fant vi frem til campingplassen som var totalt mørklagt. De stengte 12. august! Og forbudt å parkere utenfor plassen. Stellplasser finnes ikke.
Så her var det bare å komme seg tilbake neste dag.
Vi kjørte ned til en Shell stasjon i sentrum og spurte der om det var ok å stå på parkeringsplassen like ved. Helt greit, sa en hyggelig ansatt, og beklaget at campingplassen var stengt. Det ble ikke så mye søvn, innfartsveien gikk rett forbi, men noe bedre fant vi rett og slett ikke.

Neste dag valgte vi siste ferja (ca kl. 18), vi hadde lyst på en liten rundtur i området når vi først var der, og - det kunne jo hende at det fantes muligheter på de nærmeste campingplassene. Vi gir ikke opp så lett. Men neida, det var bomtur. Vi tok et par telefoner, et sted kunne vi få stå en natt eller to, men plassen viste seg å være langt inne i en skog, svært så enkel, og ikke et menneske i nærheten. Så det ble retur. Men vi hadde fin tur i strålende sol og stille - enn så lenge.


Mariehamn
Et kraftig væromslag var på vei, vel fremme i Norrtälje var det tett tåke, mørkt, kaldt og rått. Vi fant ingen mulig stellplass, og iflg. campingguiden var det ingen campingplasser i nærheten! Litt motløse begynte vi å kjøre nærmest på måfå mot nord vest og etter et par kilometer dukket et campingskilt opp i tåka. Sikkert stengt, men blås i det, her stopper vi, var vi enig om.
Klokka nærmet seg 23 og vi var sulten og trøtt. Men humøret steg da plassen var åpen, og ikke bare det - i resepsjonen satt en hyggelig vert, han holdt åpent i hvertfall til kl 22 og ofte lenger. Og i godt oppvarmet servicebygg ventet en varm dusj. Fin plass som ikke sto nevnt i noen av de oversiktene vi hadde!

Vi ble på plassen et par dager og møtte bobilfolk fra Åland som kunne bekrefte det vi hadde oppdaget - når skoleferien er over stenger alt av campingplasser og det meste som har med turisme å gjøre. Greit å vite. Håper det ikke gjelder hele Finland. Og turen var fin, den.

I Norrtälje benyttet vi anledningen til en tur nordover langs kysten til Østhammar, litt skuffende tur gjennom mye fraflyttet bygd, de få campingplassene vi fant så ganske så forlatt og veldig forfalt ut. Så valget var enkelt, vi følte at vi var på feil sted til feil årstid, hvorfor ikke dra tilbake til hyggelige Ørebro med koselige kafeer og fine sykkelturer? Som tenkt så gjort - turen blir til underveis..








tirsdag 23. februar 2016

Tuddal og Bondalen - Hjartdal kommune i Telemark. Høsten 2013 og 2015.

De forrige sidene våre har handlet om Imingfjell og Tinn, steder hvor vi gjerne kommer tilbake til, og hvor vi stadig finner nye yndlingsplasser. Denne gangen skal jeg skrive litt om Tuddal som vi besøkte både i 2013 og 2015.
I 2013 kom vi fra Austbygdi ved Tinnsjøen og bestemte oss for en tur opp til Gaustadtoppen. Ikke at vi akkurat hadde tenkt oss til toppen, men vi kunne sikkert finne et egnet sted for overnatting,  kanskje en liten tur i fjellet og eventuelt fiske. Det var knallvær, sol og bra temperatur i lavlandet. Det ble langt på dag før vi var oppe ved stien til Gaustadtoppen og kilometervis med parkeringskø, viste det seg, helt vilt. Vi skjønte at det ville bli umulig å finne plass som egnet seg til overnatting.
Men vi måtte i hvert fall finne et sted for opphold resten av dagen.

Med nød og neppe fant vi parkering for en kort lunsj og en liten tur.

Været var fortsatt like strålende, men det blåste hatter og høy så det var på med både vindjakke, lue og hansker.
Vi satset på en av Nutane, fin lettgått sti helt opp, men vinden tok godt tak og det var nærmest umulig å snakke med hverandre uten at vi var i le for vinden. Fra toppen kunne vi se noen få turister i samme område som vi var, ellers var det ingen å se - bortsett fra flere hundre parkerte biler langs hovedveien. For et pes å gå i flokk, tenkte Marit, som helst dilter i sitt eget tempo og blir stresset av en lang kø
som skal forbi på smale stier.

Utpå kvelden var vi nede i Tuddal, kveldene var merkbart kjøligere nå, men i følge meteorologene skulle vi ennå kunne nyte fine dager med mye sol. Vi slo oss ned på Bøen camping ved Bjårvatnet hvor vi fikk plass helt nede i vannkanten. Nydelig.
Bøen Camping, Tuddal.
Bøen camping er en utrolig hyggelig plass med mange fastboende, men med fine plasser også for korttidscampere. Her er det lett å finne roen.
Servicebygget er ikke av nyeste slag, men det gjør ingen ting, vi har aldri bodd på en campingplass med bedre renhold! Hele stedet er utrolig velholdt, vertinnen er kjempehyggelig og gir gjerne tips om turmuligheter, fiske og bær. Her føler vi oss hjertelig velkommen.
Ett av tipsene vi fikk var å kjøre inn mot Bondalen, ei lita fjellgrend på vestsiden av Gaustatoppen.
Ved sørenden av Bonsvatnet tok vi vestover langs vannet til Vikdalen og vannet Vindsjåen. Smalere vei, men godt kjørbar med bil som har litt å gå på når det gjelder klaring. Bomvei siste biten.
Vindsjåen er oppdemt og veien ender ved demningen.
Veien nedenfor demningen.


Nedenfor Vindsjåen ligger et mindre vann / vassdrag, Våtjønn. Vi har funnet mange fine steder ved å ta sjansern på  litt ukjente "stier", og noen ganger må vi bare returnere til utgangspunktet. Ikke denne gangen, dette var full klaff! Bålplassene vitner om at flere enn vi liker stedet. Fin slette for en bobil eller flere. Perfekt teltplass.


Våtjønn, Tudda
Vi fikk lirket bilen på plass ved elva, litt lenger ned, der var det lunt og fint - og, skulle det vise
seg, fine fiskeplasser.
Elva nedenfor Våtjønn.

Masse stor og lettplukket blåbær. Mor plukket bær ( og renset den ) - far fisket - og fisket, helt til mørket overtok og fjellufta ble litt påtrengende utendørs. Fortsatte neste dag, tre fine ørreter, masse blåbær, før vi ut på ettermiddagen fant ut at det var greit å dra hjem nå. Tuddal og Våtjønn ble perfekt avslutning på en flott september.

Bonsvatn med Bonsnosen ? i bakgrunnen.
I august 2015 var vi tilbake på Bøen Camping i Tuddal. Der var det like rent og pent som før, og hyggelige Turid på plass i resepsjonen. Denne gangen syklet vi rundt Bjårvatn, fin trim i kupert terreng, men ikke verre enn at Marit hang med, selv om hun feiga ut og gikk ned den bratteste nedkjøringen.



Prøvde også å fiske i elveoset. Flere fine fisk i stekepanne størrelse, ca 25 cm, men av en eller annen grunn ventet Jarl på den store fangsten og satte alle ut igjen.
Neste dag dro vi en tur opp til Vindsjåen igjen, dagstur denne gangen.
Ingen fangst denne gangen, heller ikke blåbærene var modne i år. Men vi kommer tilbake, og kanskje prøver vi oss på nye stier i området.

Flere bilder se: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2016/02/tuddal-bondal-gaustadtoppen-september.html