Fortsatt strålende vær da vi forlot Nautesund med kurs nordover mot Rutledal hvor vi neste dag skulle ta ferja over til Sollund. Men vi aktet å se litt mer av Gulen, og plottet i første omgang inn Brekke ved Sognefjorden på navigatoren.
Vi startet på rv 57 langs Eidsfjorden, fin strekning med flott utsikt.
Video fra strekningen Hosteland - Brekke:
Ved Leversund valgte vi å kjøre langs Austgulfjorden, et godt valg, turen bød på flott utsikt i vakkert landskap.
Austgulfjorden
Vel nede ved Sognefjorden tok vi en tur vestover mot Brekke, bl. annet for å handle mat og ta en kaffe. Vi snudde imidlertid i Brekke, kystveien videre østover mot Høyanger Kommune må vi ta en annen gang.
Sognefjorden
Nå fulgte vi kystveien vestover til Rutledal der vi neste dag skulle ta ferje, men vi tenkte oss en tur innom Tusenårsparken og tettstedet Eivindvik, der vi vel egentlig håpet å finne en plass for overnatting. Det ble en alle tiders tur. Men det var fortsatt fellesferie, fantastisk vær og naturlig nok ganske fullt på parkeringsplasser i nærheten av sjøen.
Video fra turen Brekke - Dingja - Sollibotn:
Kirka i Eivindvik.
Vi fant oss en plass for lunsj i båthavna i Eivindvik og satset på å finne camp senere, i mellomtiden fortsatte vi nordover langs fjorden mot det lille stedet Dingja. Om vinteren er det bare noen titalls
fastboende her, men etter at det i 2007 ble åpnet ny vei fra Eivindvik er det blitt et populært hytteområde.
Landskapet endret nå karakter, veien slynget seg mellom lyngkledde knauser, vilt og vakkert. Og til tross for at vi har kjørt fra fjord til fjell utallige ganger, ble vi nok en gang overveldet av hvor utrolig variert landet er. Det ene øyeblikket kjører man gjennom vakre bygder med grønne enger og velstelte småbruk hvor kyrne beiter langs veien, i neste øyeblikk befinner man seg i et paradis av lune viker og smale sund, med hytter og sommerhus. Så dukker det opp idylliske tettsteder som fortsatt har nærbutikken og skolen som er så viktig for at bygde Norge skal ha en fremtid. Vi heier på alle dem som fortsetter å drive småbruket, jobber på butikken og som tør å satse her.
Dingja viste seg å være en liten idyll, men det var det mange som hadde oppdaget. Ganske så fullt, og ingen muligheter for overnatting, så vidt vi kunne se. Vi snudde og kjørte noen kilometer tilbake, nærmere bestemt hurtigbåtkaia i Sollibotn. Ingen skilt om at parkering var forbudt, det var godt med plass og veldig stille og rolig. Vi satset på å sove der. Jarl prøvde fiskelykken, men middagen måtte nok hentes fra fryseren.
Jeg starter like så godt med å legge ut et kart over veien vi valgte fra Matre og ut til Skjerjehamn på Sandøya. Gulen er en kystkommune i Sogn og Fjordane og ligger ved innløpet til Sognefjorden. Grenser i sør til Austfjorden (Hordaland).
Strekningen Voss - Mo (Modalen) er omhandlet i forrige innlegg.
Fra Masfjorden var det mye ut og inn av fjorder og sund, til dels på smale veier, men med god tid og
godt humør gikk det veldig bra til tross for at det skikkelig varmt. Minnet oss mer om Italia enn Vestlandet, når vi tok kaffekoppen inne i bilen i stedet for å bli stekt i sola før vi skulle kjøre videre.
Og det gikk til tider sakte. Fremme i Skjerjehamn ble vi ganske overrasket over at vi kun hadde kjørt 19 mil fra Voss, vi hadde sett så utrolig mye.
Nå gledet oss til fine dager i skjærgården. Værmeldingene var utrolige, fortsatt varmt og ikke en
regndråpe i sikte.
Vi hadde ingen ide om hvor vi skulle campe, var klar over at det er heller få campingplasser i området. Men regnet med at vi i alle fall ville finne oss en kai der vi vi kunne stå, alle tanker var tomme, strøm og vann hadde vi, så vi var ikke avhengig av noe. Og kvelden var lys og lang, så vi stresset ikke. Sent på ettermiddagen var vi fremme i Skjerjehamn, et lite sted på nordspissen av Sandøyna, den største øya i kommunen.
I dag har Sandøyna bare 130 fastboende. En gang i tiden var lille stedet Skjerjehamn stoppested for mange kystruter, hadde verksted og slipp, landhandleri, post og gjestgiveri. Sånn kan det gå.
Nå vel, stedet er en perle for oss turister, enten vi kommer med båt eller bil. For noen år siden ble
en gammel sveitservilla fra storhetstiden kjøpt opp og omgjort til hotell med restaurant og gjestebrygge, bl.a.
Stedet ligger fantastisk til og får mange besøkende ikke minst pga den omdiskuterte statuen av Kong Olav V som hilser mot havet.
Sveitservillaen i Skjerjehamn
Kongestatuen
Vi ruslet rundt på bryggene i kveldssola og hadde en kort rast ved kongestatuen, det begynte å haste med å finne overnatting. Like nord for Gården Randal hadde vi sett en parkeringsplass med flatt terreng utenfor, hvor vi kunne stå. Fin utsikt var det også.
Lite trafikk forbi, rolig kveld og natt på på første fricamp i Gulen. Våknet opp til en ny fin dag og tilbrakte formiddagen i sola bare avbrutt av litt nødvendig husarbeid.
Først utpå ettermiddagen kjørte vi over til øyene Mjømna og Byrknesøyna. Turen byr på bruer med
fantastisk utsikt.
Kort video fra turen "rundt omkring" på Mjømna og Byrknesøyna:
På Byrknesøyna kjørte vi sightseeing som i praksis betyr først å kjøre så langt nordover som veien går, der etter sørover så langt veien går. Så stoppet vi midten, dvs. i tettstedet Byrknes hvor vi fant parkering i småbåthavna. Der var vi aldeles alene, en flott kveld med vakker solnedgang.
Arbeid med å tilrettelegge for bobilparkering var i gang, men ikke ferdigstilt.
I 2018 er dette fullført og i tillegg er det kommet flott bobilparkering på Mjømna.
Og det var nettopp dette vi savnet, vi var der i tre dager, men behov for tømming og strøm og
muligheten til vann og dusj gjorde at vi måtte forflytte oss til fastlandet. Vi skulle gjerne vært
noen dager lenger, utforsket mulighetene for fiske, eventuelt leid en liten båt eller ganske enkelt tilbrakt noen timer på en av de mange bryggene som finnes.
Men vi måtte sette kursen til Nautesund Camping på Hosteland før turen skulle gå videre til nok et
spennende øyrike litt lenger nord, Sollund.
Nautesund er et fint sted, men mest fastboende og langtidscampere og svært få plasser til oss som er på gjennomreise. Det var også til tider vanskelig å få tak i vertskapet til tross for at det var midt i høysesongen.
