Fra Bordalsvatnet gikk veien ned til Haukeligrend for litt påfylling av mat, kaffegodt til helga og litt fornyelse av fiskeutstyr. Vi trengte strøm og datatilgang og da ble løsningen en overnatting på Edland før vi på ny kjørte opp på fjellet. Underveis stoppet vi kort og sjekket campingplassen på Flothyl, noen kilometer vest for Haukeligrend. Enkel plass og nær veien, men nydelig beliggenhet ved et vann. Fiske både i vannet og elva.
Vi fortsatte vestover til Botn. Det var mye ledig parkering bak motellet så vi pakket niste og kamera og forsøkte å finne stien mot Kjelaelva og demningen. Men stien starter nok et eller annet sted i det nye hyttefeltet hvor det er veier på kryss og tvers. Mange koselige hytter å se, men stien til elva fant vi aldri selv om vi prøvde alle veier. Vi gikk til og med tilbake til bilen og tok et nytt utgangspunkt. Her bør det merkes fra parkeringsplassen. Vel, vi fikk i alle fall en fin tur.
Stoppet også på "markedet" på Arbutun hvor du får kjøpt alt fra sukkerspinn til selvlysende cowboyhatter, men vår handel begrenset seg til vafler og kaffe.
Vi tok sikte på å finne en mulighet for fricamping i nærheten av Haukeliseter og den fant vi ved målestasjonen. Avkjøringen er krapp, men det går greit når man er oppmerksom på den. Vi kjørte så langt ned fra veien som mulig og fant oss en plass med god utsikt over Kjelavannet.
Jeg hadde store planer om å oppdatere bloggen vår kontinuerlig i løpet av sommersesongen, men måtte av forskjellige årsaker gi opp dette. Nå er det imidlertid på høy tid å skrive litt om sesongen 2012, og forhåpentlig kan noen hente ideer og inspirasjon til neste sesong. Vi ønsker oss både ros, ris og tips til 2013.
Men la oss starte med begynnelsen, det vil si april 2012. Solen skinner, vi har hentet vår Laika fra vinterlagring og er i startfasen med å planlegge sommeren. Høyt på ønskelisten står en lang tur til Nordland og Troms. Men vinteren har vært gjenstridig og våren lar vente på seg. Rapportene fra nord er ikke oppløftende, men til å begynne med regnet vi kun med en utsettelse, det var nok av andre reisemål i mellomtiden.
Mandag 260911 - flyttedag, vi nærmet oss siste etappe på vårt opphold i Sverige.
Vi kjørte motorveien fra Malmø til Ystad. Fra Ystad valgte vi å kjøre den kystveien rundt Østerlen til Simrishamn. Første punkt på dagens skjema var Ales Stenar, Sveriges svar på Stonhenge. Men vi glippet litt, misforsto noen parkeringsskilt og dermed måtte Ales Stenar vente til en annen gang. Det gjorde ikke så mye. Været var fantastisk, virkelig sommervær og det var litt synd å sitte i bilen på en sånn dag. Kjempevarmt, men så veldig disig at de få bildene vi tok ble lite å vise frem.
Noen kilometer lenger øst tok vi en avstikker ned til Løderups Strandbad, som viste seg å være en superfin strand. Av med sko og sokker - deilig å tusle barbent i solvarm sand i slutten av september.
En herlig badeplass med gode bølgebrytere og egen barnesone.
Den fine stranda ga mersmak. Senere stanset vi noen kilometer lenger vest ved naturreservatet Sandhammaren. Denne stranda er bare helt, helt fantastisk. Mange kilometer med finkornet, nydelig, ren sand. Vi laget rask lunsj i bilen. Etterpå gikk vi en lang tur på stranda, flere timer. Veldig disig, men sommervarmt. Ikke noe problem å gå barbent.
14. september og vi var kommet til Helsingborg. Vi bodde på campingplassen litt syd for byen, egentlig i nabobyen Gamle Råå. Det var tid for en del pliktoppgaver, klesvask, service på bilen mm.
Helsingborg er ikke den mest sjarmerende byen jeg vet om, de fleste har vel vært innom på gjennomreise til Danmark, og byen har et noe dårlig rykte. Om det er så ille vet jeg ikke, vi var der en lørdag ettermiddag og kunne ikke se at det verre enn andre steder, jernbanestasjoner og bussterminaler kan en jo unngå på kveldstid.
Campingplassen ligger i hvert fall i et veldig fredelig område. Gamle Råå er en pittoresk gammel by, opprinnelig en fiskehavn. Gamle brosteins gater med meget gamle hus som nok er restaurert, men uten at den opprinnelige stilen er ødelagt.
Fra Varberg gikk turen sydover langs kysten, ved Ängelholm tok vi av fra E6 og kjørte kystveien utover Kullen, den sydligste av de to halvøyene som stikker ut i Kattegat. På leting etter en kaikant å spise lunsj på siktet vi oss inn på en liten prikk på kartet med navnet Svanshall, og som viste seg å være en idyllisk liten havn. God havn for både fiskebåter og fritidsbåter. Fin molo å gå tur på med benker, kro og kiosk. Overfor båthavna fant vi en fin utsiktsplass med parkering til 6 - 7 bobiler, alle var selvfølgelig opptatt. Men vi ga oss ikke og tok sjansen på å parkere langs brygga, vi skulle uansett ikke bevege oss langt fra bilen i løpet av lunsjen. Nydelig vær, helt "flatt" hav og et fantastisk lys.
Svanshall
Vi oppdaget raskt at Kullen er et utrolig morsomt og interessant område å reise på oppdagelsesferd i, "innlandet" med store gårder og små sjarmerende tettsteder med gamle hus og frodige hager, og ikke minst kystbyene med det spesielle lyset som minner om Skagen i Danmark. Det er et meget populært område for ferie og fritid og det er korte avstander mellom golfbanene.
Mandag 5. september var vi på hjul igjen i tåke og regn med kurs mot Svinesund. Over grensen ble alt mye bedre, og utpå kvelden stanset vi på området til en nedlagt campingplass i Uddevalla.
Vi hadde styrt unna tids- og energityvene (shoppingsentrene) på Svinesund og Nordby og ventet til neste dag med bunkring i Stenungssund som vi synes er koselig, med båthavn, fin park og butikker i fleng.
På leting etter nye kart over Sverige oppsøkte vi Turistinfoen på Kulturhuset, og vegg i vegg med denne dumpet vi inn på Kulturhusets cafe. Et raskt overblikk over kakedisk og smørbrød fortalte at dette lå langt over vanlige, dårlige og dyre senterkafeer. Lot vi oss friste? Yepp! Bringebærterte og rabarbrakake / pai med vaniljesaus, det lovet godt for resten av turen.
Vi avsluttet turen til Trøndelag og Møre med to dager på Bud. Flott campingplass med panoramautsikt over fjord og fjell og hvor hurtigruten passerer to ganger i døgnet. Perfekt sted for å roe ned og forberede seg mentalt på hjemreise, ikke alltid like enkelt når man stortrives på fire hjul.
Det blåste kraftig, men ikke mer enn at vi syklet litt rundt og som alltid var vi på utkikk etter en kaffekopp, det så dårlig ut inntil vi var innom kiosken som viste seg å være stedets cafe. De kunne by på stedets romkake, veldig god.
Video fra "bryggekanten" og fra sykkeltur rundt i Bud:
Hjemturen gikk via Molde, videre til Åndalsnes og Romsdalen. Mye regn, men været bedret seg utover dagen slik at vi kunne nyte den fantastiske naturen langs fjorden til Åndalsnes. Vi blir like fasinert hver gang vi kjører Raumadalen og møter den mektige Trollveggen som er Europas høyeste loddrette fjellvegg med sine 1700 meter. Den ble for første gang besteget i 1965.
Isfjorden
Et helt nytt opplevelsessenter er bygget på Horgheim, noen vi kanskje kalle det en "turistfelle" med souvenirbutikk, cafe osv. Vi syntes det er et flott og imponerende bygg med en fantastisk beliggenhet. Det er jo ikke nødvendig å kjøpe noe, det er gratis å beundre spennende arkitektur og håndverk i et barskt landskap.
Cafeen har store glassvegger mot fjellsiden - det er få steder i verden du kan ta deg en kaffe i slike omgivelser.
Trollveggen
Siste overnatting ble Bjørkhoel camping nord for tettstedet Dovre. En typisk camping for fiske og gjennomreise. Vi nevner den spesielt fordi den ga et meget rent og ryddig inntrykk. Til tross for at servicebygget ikke er av ny dato var det veldig rent og pent der.
Video fra turen Molde - Dovre:
Etter et sinnssykt regnvær gjennom Gudbrandsdalen kom vi vel hjem med mange opplevelser og inntrykk i bagasjen.
Det var klart for sesongskifte dvs ompakking fra sommer til høstutstyr, Sverige med Skånekysten ventet.
Tirsdag 16. august og tid for å tenke på hjemtur. Men først ville vi kjøre Atlanterhavsveien og kystveien langs Hustadvika til Bud. Siden det ikke lenger går ferje mellom Hitra og Aure måtte vi pent tilbake samme veien, over fjellet og ned i Snillfjord. De fleste ville sannsynligvis valgt å kjøre tilbake til Orkanger og så ta rv 39 mot kysten, men her er det altså at man med en praktisk bobil kan velge andre alternativer.
På Snillfjordfjellet ved Våvatnet forlot vi rv 714 og tok veien ned Vutudalen og videre langs Hemnfjorden til Kyrksæterøra. Derifra rv. 680 som er kystveien og som byr på mange fine strekninger med fjell og fjord. Det striregnet og de gode fotomotivene forsvant i regn og tåke.
Aure. Moderne slåttonn.
Etter at vi hadde passert Tjeldbergodden og tettstedet Aure stilnet regnet, akkurat tidsnok til at vi kunne ta en utepause ved broa over Aursundet hvor vi fant en liten rasteplass, bare fire - fem benker mellom lyngrabber og furutrær. Et fantastisk utsiktspunkt over Trondheimsleia, vi kåret den umiddelbart til turens absolutt vakreste rasteplass, her kan du sitte veldig lenge.
Søndag 14. august. Våknet av vekkeklokken for en gangs skyld, til strålende sol. Etter en rask frokost og en kort kjøretur var vi på plass på Siholmen brygge hvor det var stille og rolig og ingen andre reisende enn oss, foreløpig. Vi pakket sekkene, mat og drikke, fotoutstyr og vindtøy. Litt vind og kaldt, men ellers drømmedagen hvor hav og himmel var blitt enige om å vise seg fra sin beste side.
Landskapet er unikt, villt og vakkert.
Gjæsingen.
På avstand ser du bare himmel, hav og blanktslipte knauser. Så runder båten et nes og rødmalte brygger og hvite hus kommer til syne. Små hus plassert i et mektig landskap.
For inntil 100 år siden var Halten Midt Norges største fiskevær med opptil 1000 båter i sesongen. Fiskebruket ble nedlagt på 70- tallet, idag er det ingen fastboende og de fleste husene benyttes som som feriehus. Brygga og den store væreierboligen drives av en stiftelse og leies ut både til overnatting og større arrangementer. Se www.stiftelsenhalten.no.
To moloer sørger for en meget god havn i alle slags vær. I tillegg til hurtigbåtkaia finnes en gjestebrygge.
Fiskarheimen er et forsamlingslokale, det er vigslet og tjener også som bedehus. Vedlikeholdes og administreres av stiftelsen.
Halten. Gammel rorbu, nå feriehus.
Denne augustdagen var preget av oppbrudd. Dette var siste rutebåt til Frøya, og mange var i ferd med å pakke sammen for denne sommeren. Andre var ikke helt i mål med sommerens prosjekter, noen malte og noen snekret. Det er mye som skal vedlikeholdes, og sommeren er kort.
I solveggen bak Fiskarheimen tok vi lunsjpause, kaffe og vafler fikk vi kjøpt på stedet. Vi skulle gjerne blitt der et par dager, leid en liten båt og rodd fra holme til holme. Kanskje kunne vi ha fisket eller bare sittet på en knaus, sett utover havet og tenkt lange tanker. Dessverre var vi litt kunnskapsløse, ikke kjente vi til muligheten for øyhopping ( fra Sula til Halten ), heller ikke at det var mulig å overnatte på Halten. Nå har lært at vi må bruke litt mer tid på research!
Se på bildene og drøm dere bort, og det beste av alt - dette er ikke fjerne og utilgjengelige reisemål. Uten bil kan man reise med hurtigbåt fra Trondheim til Hitra, buss videre til ferje eller hurtigbåt på Frøya, se www.froyaturistinfo.no
Tilbake på Frøya ved 16-tida var vi litt i tvil. Vi hadde lyst å kjøre øya rundt og ta en avstikker til tettstedet Titran, men vi hater tidspress på tur (måtte være tilbake på Hitra neste dag). Kvelden så ut til å bli fin så vi tok sjansen og angret ikke.
På vestsiden er det lite skog, lange strekninger med knauser og svaberg. God utsikt fra veien og massevis av fotomotiv - nesten hele veien. Rundturen er ikke kjedelig i det hele tatt, i det ene øyeblikket er utsikten hav så langt øyet kan se, noen minutter etterpå kjører man langs en rekke av idylliske ferskvann.
Titran. Sletringen fyr.
Titran er et av de mest spesielle steder vi har vært. Fantastisk utsikt over et utall holmer og skjær, fjorden og fjellene på fastlandet. Og Sletringen fyr som rager over bygda, til og begynne med et synsbedrag idet man tror at det står midt blant husene (jeg trodde det gikk an å kjøre, i all fall gå dit), men som i virkeligheten står ganske langt fra land. Norges høyeste fyr, 45 meter.
Vi parkerte på brygga, og i en liten halvtime gikk vi rundt og prøvde å ta inn alle inntrykkene. Det begynte å skye over og fotomulighetene var ikke lenger så gode. Stor brygge hvor vi muligens kunne ha fått stå over natten.
Her er rorbuer, restaurant og en kafe med særpreg og en særdeles hyggelig og imøtekommende vertinne. Hun har masse bilder av "gamle" Titran i kafeen og fortalte gjerne om Titranulykken i 1899 og historien bak opprettelsen av Redningsselskapet, og hun anbefalte oss utsikten fra fortet på Stabben.
For den krigshistorisk interesserte leser - google Stabben fort Titran.
Lørdag morgen, Strømsvik camping - våknet til strålende sol og blikkstille fjord. Perfekt dag til å forflytte seg til naboøya Frøya. Undersjøisk tunnel her også, fantastisk utvikling bortsett fra at man som turist går glipp av en ferjestrekning. For de fastboende (ca 4000 iflg. Frøya turistinfo) og næringslivet er nok tunnelene et stort fremskritt, for oss turister med saltvann i blikket byr øyene på rikelig med andre muligheter til en båttur eller to. I likhet med Hitra er Frøya et øyrike bestående av flere tusen øyer, holmer og skjær.
Utenfor Frøya ligger en lang øyrekke som strekker seg fra Titran i sørvest til det fraflyttede fiskeværet Halten i nordøst.
I følge turistinformasjonen (www.froya.kommune.no) er det muligheter for overnatting på flere av øyene.
De mest kjente er Sula, Mausund, Gjæsingene og Sørburøy.
Fra Frøya går det ferje til Sula, Mausund og Bogøya og hurtigbåt til Gjæsingene og Sørburøya m.fl.
Halten ligger 31 nautiske mil fra Frøya, fast båtforbindelse med Frøya hver helg, kun i sommersesongen. Utenfor sesongen kan man benytte privat skyss.
Fakta. Hitra er Norges største øy sør for Lofoten. Kommunen består av 2500 øyer, holmer og skjær. Naturen er variert, i tillegg til værhardt kystklima og lyngheier finner vi fjellterreng, furuskog og store myrstrekninger i den indre delen av øya.
Hitra har Nord Europas største hjortebestand og en betydelig rådyrstamme. Næringslivet er bygd opp rundt fiske og havbruk, en femdel av Norges lakseproduksjon blir slaktet i Hitra - Frøya regionen.
Fiskemulighetene i regionen er internasjonalt kjent, og organiserte havfisketurer er tilgjengelig på alle nivå. Sjøen er krystallklar og området er et eldorado for dykkeinteresserte.
Godværet var definitivt over for denne gang. Vi tilbrakte et par dager på Håneset Camping på Røros, det regnet nærmest uavbrutt så vi krøp under pleddene med lesestoff og pc. Til tross for at kalenderen bare viste 9. august ble følelsen av høst stadig mer påtrengende. Campingplassen var bløt og oppkjørt fra før av og ble i løpet av to døgn nærmest ubrukelig, tilslutt fikk nye gjester stille opp på veiene i anlegget. Tiden var inne for å vende nesen vestover, men først trosset vi været ( 11 grader og iskald vind ) og ga oss ut på en byrunde. Vi gikk fort. Rett inn på kafeen på Domus senteret, til varm kaffe, vafler og pjalt. Pjalt eller Rørospjalt, beskrives som en variant av lemse (hva nå det måtte være), jeg synes det var en mellomting av svele og tykk pannekake, uansett - det er kjempegod kaffemat.
Et par dager med mye regn ble benyttet til forefallende "husarbeid" på Gjelten Bru Camping i Alvdal, vi begynte etter hvert å få orden på vårt mobile hjem. Jarl konstruerte smarte oppheng til fiskestenger o.a. i bagasjerommene, her er det viktig å holde god orden ellers blir det mye frustrasjon og nordnorske
fyndord når man trenger begge støvlene f.eks.
Hos den lokale dagligvaren forhørte vi oss om fjell og fiske og fikk vite at det var fullt mulig å kjøre inn i fjellet vestover langs elva Sølna, helt inn i fjellområdet nordvest for Storsølnkletten, 1827 moh, og den høyeste toppen i Alvdal (kilde: Wikipedia). Takk til damen i butikken som tok seg god tid og fortalte oss om forholdene i fjellet!
Vi tok sikte på å kunne kjøre inn til Flatsætra dersom været ble noenlunde, men mye regn kunne fort gjøre smale fjellveier ufremkommelig med tung bil (myrlendt terreng), for ikke å snakke om at vi kunne risikere å bli avskåret fra retur inne i fjellheimen. Området er heldigvis ikke rasutsatt.
De første kilometerene var veldig bra, ganske bred og god grusvei. Privat vei, to bompasseringer for å komme helt inn på fjellet.
Haustsjøene
Vi tok en avstikker til Haustdalen / Høstdalen, et populært hytteområde med fine vann som er godt tilrettelagt for fiske ved bl.a kunstige demninger.
Fasinerende "berg- og dalbane" landskap med spesielt lys pga skogbunnen som er dekket av gulgrønn reinlav, så eventyraktig at man nesten venter at tusser og vetter dukker frem rundt neste sving. Det gjorde de ikke, istedet var det masse sau som gjerne gikk rett foran bilen og viste vei.
Flere turtips, se: www.fjelltur.no/alvdal/sykkelstier for forslag til turer rundt Haustsjøene.
--- --- ---
Sølndalen er et fint turområde med mange muligheter for overnatting både med telt og bil. Bro over elva ved Franksætra / Sølnsætra (skiltet), her er det en kjempefin plass for camping.
Videre blir veien raskt smalere, svinger og mye humper og dumper, her var det bare rett og slett å kjøre veldig sakte. Det gjorde ikke så mye, utsikten ble etterhvert helt fantastisk og både Veslsølnkletten og Storsølnkletten dukket opp selv om toppene lå gjemt i tåka.
Sakte, men sikkert (18 km/t) trillet vi innover i fjellet, ved Flatsætra fant vi det ikke forsvarlig å kjøre lenger selv om veien fortsetter et par - tre km videre til Breisjøen. Med litt leting fant vi akkurat nok plass til å parkere tørt og sikkert. Flatsætra er en tidligere turisthytte som nå er privateid. (Kilde: UT.no/ruter/Breisjøseter.)
Parkert på Flatsætra.
Merkede DNT ruter går i alle retninger fra Breisjøen, stedet er et kjempegodt utgangspunkt for alle, fra korte og lette turer i flatt terreng til krevende toppturer.
Etter en natt med tåke, regn og vind våknet vi til strålende sol og 15 grader. Vi smurte matpakker og planla lang dag ved Breisjøen og kanskje en tur opp på fjellryggen overfor sætra på ettermiddagen.
Det ble ikke den store fangsten, men mye små fisk. Ingen tegn til stor fisk verken i sjøen eller nedover i elva. Tilbake ved bilen rakk vi akkurat å pakke sykler og tursko før regn og hagl gjorde fjellet heller utrivelig, senere kom også tåka. Vi bestemte oss for retur, uten den helt store fangsten, men nok til å kunne nyte en liten panne med fjellørret underveis til Røros neste dag.
Mandag 010811 startet sommerens langtur. Ingen detaljer var planlagt annet enn en tur til øyene Hitra og Frøya utenfor kysten på Sør Trøndelag. Vi skulle kjøre Østerdalen med flere avstikkere underveis, fiske litt og kanskje gå i fjellet.
