Simrishamn, Sverige. 2011 september

Mandag 260911 - flyttedag, vi nærmet oss siste etappe på vårt opphold i Sverige.
Vi kjørte motorveien fra Malmø til Ystad. Fra Ystad valgte vi å kjøre den kystveien rundt Østerlen til Simrishamn. Første punkt på dagens skjema var Ales Stenar, Sveriges svar på Stonhenge. Men vi glippet litt, misforsto noen parkeringsskilt og dermed måtte Ales Stenar vente til en annen gang. Det gjorde ikke så mye. Været var fantastisk, virkelig sommervær og det var litt synd å sitte i bilen på en sånn dag. Kjempevarmt, men så veldig disig at de få bildene vi tok ble lite å vise frem.

Noen kilometer lenger øst tok vi en avstikker ned til Løderups Strandbad, som viste seg å være en superfin strand. Av med sko og sokker - deilig å tusle barbent i solvarm sand i slutten av september.
En herlig badeplass med gode bølgebrytere og egen barnesone.
Den fine stranda ga mersmak. Senere stanset vi noen kilometer lenger vest ved naturreservatet Sandhammaren. Denne stranda er bare helt, helt fantastisk. Mange kilometer med finkornet, nydelig, ren sand. Vi laget rask lunsj i bilen. Etterpå gikk vi en lang tur på stranda, flere timer. Veldig disig, men sommervarmt. Ikke noe problem å gå barbent.

Helsingborg og Skåne. 2011 september.

14. september og vi var kommet til Helsingborg. Vi bodde på campingplassen litt syd for byen, egentlig i nabobyen Gamle Råå. Det var tid for en del pliktoppgaver, klesvask, service på bilen mm.
Helsingborg er ikke den mest sjarmerende byen jeg vet om, de fleste har vel vært innom på gjennomreise til Danmark, og byen har et noe dårlig rykte. Om det er så ille vet jeg ikke, vi var der en lørdag ettermiddag og kunne ikke se at det verre enn andre steder, jernbanestasjoner og bussterminaler kan en jo unngå på kveldstid.
Campingplassen ligger i hvert fall i et veldig fredelig område. Gamle Råå er en pittoresk gammel by, opprinnelig en fiskehavn. Gamle brosteins gater med meget gamle hus som nok er restaurert, men uten at den opprinnelige stilen er ødelagt.

Gamle Råå.

Kullen, Sverige. 2011 september.

Fra Varberg gikk turen sydover langs kysten, ved Ängelholm tok vi av fra E6 og kjørte kystveien utover Kullen, den sydligste av de to halvøyene som stikker ut i Kattegat. På leting etter en kaikant å spise lunsj på siktet vi oss inn på en liten prikk på kartet med navnet Svanshall, og som viste seg å være en idyllisk liten havn. God havn for både fiskebåter og fritidsbåter. Fin molo å gå tur på med benker, kro og kiosk. Overfor båthavna fant vi en fin utsiktsplass med parkering til 6 - 7 bobiler, alle var selvfølgelig opptatt. Men vi ga oss ikke og tok sjansen på å parkere langs brygga, vi skulle uansett ikke bevege oss langt fra bilen i løpet av lunsjen. Nydelig vær, helt "flatt" hav og et fantastisk lys.

Svanshall

Vi oppdaget raskt at Kullen er et utrolig morsomt og interessant område å reise på oppdagelsesferd i, "innlandet" med store gårder og små sjarmerende tettsteder med gamle hus og frodige hager, og ikke minst kystbyene med det spesielle lyset som minner om Skagen i Danmark. Det er et meget populært område for ferie og fritid og det er korte avstander mellom golfbanene.

Varberg - Sverige. 2011 september.

Mandag 5. september var vi på hjul igjen i tåke og regn med kurs mot Svinesund. Over grensen ble alt mye bedre, og utpå kvelden stanset vi på området til en nedlagt campingplass i Uddevalla.
Vi hadde styrt unna tids- og energityvene (shoppingsentrene) på Svinesund og Nordby og ventet til neste dag med bunkring i Stenungssund som vi synes er koselig, med båthavn, fin park og butikker i fleng.
På leting etter nye kart over Sverige oppsøkte vi Turistinfoen på Kulturhuset, og vegg i vegg med denne dumpet vi inn på Kulturhusets cafe. Et raskt overblikk over kakedisk og smørbrød fortalte at dette lå langt over vanlige, dårlige og dyre senterkafeer. Lot vi oss friste? Yepp! Bringebærterte og rabarbrakake / pai med vaniljesaus, det lovet godt for resten av turen.

Bud - Romsdalen og hjem. 2011 august.

Vi avsluttet turen til Trøndelag og Møre med to dager på Bud. Flott campingplass med panoramautsikt over fjord og fjell og hvor hurtigruten passerer to ganger i døgnet. Perfekt sted for å roe ned og forberede seg mentalt på hjemreise, ikke alltid like enkelt når man stortrives på fire hjul.
Det blåste kraftig, men ikke mer enn at vi syklet litt rundt og som alltid var vi på utkikk etter en kaffekopp, det så dårlig ut inntil vi var innom kiosken som viste seg å være stedets cafe. De kunne by på stedets romkake, veldig god.
Video fra "bryggekanten" og fra sykkeltur rundt i Bud:

Hjemturen gikk via Molde, videre til Åndalsnes og Romsdalen. Mye regn, men været bedret seg utover dagen slik at vi kunne nyte den fantastiske naturen langs fjorden til Åndalsnes. Vi blir like fasinert hver gang vi kjører Raumadalen og møter den mektige Trollveggen som er Europas høyeste loddrette fjellvegg med sine 1700 meter. Den ble for første gang besteget i 1965.

Isfjorden

Et helt nytt opplevelsessenter er bygget på Horgheim, noen vi kanskje kalle det en "turistfelle" med souvenirbutikk, cafe osv. Vi syntes det er et flott og imponerende bygg med en fantastisk beliggenhet. Det er jo ikke nødvendig å kjøpe noe, det er gratis å beundre spennende arkitektur og håndverk i et barskt landskap.
Cafeen har store glassvegger mot fjellsiden - det er få steder i verden du kan ta deg en kaffe i slike omgivelser.

Trollveggen

Siste overnatting ble Bjørkhoel camping nord for tettstedet Dovre. En typisk camping for fiske og gjennomreise. Vi nevner den spesielt fordi den ga et meget rent og ryddig inntrykk. Til tross for at servicebygget ikke er av ny dato var det veldig rent og pent der.
Video fra turen Molde - Dovre:

Flere bilder:
http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2012/07/2011-august-romsdalen.html

Etter et sinnssykt regnvær gjennom Gudbrandsdalen kom vi vel hjem med mange opplevelser og inntrykk i bagasjen.
Det var klart for sesongskifte dvs ompakking fra sommer til høstutstyr, Sverige med Skånekysten ventet.

Aure og Atlanterhavsveien. 2011 august.

Tirsdag 16. august og tid for å tenke på hjemtur. Men først ville vi kjøre Atlanterhavsveien og kystveien langs Hustadvika til Bud. Siden det ikke lenger går ferje mellom Hitra og Aure måtte vi pent tilbake samme veien, over fjellet og ned i Snillfjord. De fleste ville sannsynligvis valgt å kjøre tilbake til Orkanger og så ta rv 39 mot kysten, men her er det altså at man med en praktisk bobil kan velge andre alternativer.

På Snillfjordfjellet ved Våvatnet forlot vi rv 714 og tok veien ned Vutudalen og videre langs Hemnfjorden til Kyrksæterøra. Derifra rv. 680 som er kystveien og som byr på mange fine strekninger med fjell og fjord. Det striregnet og de gode fotomotivene forsvant i regn og tåke.

Aure. Moderne slåttonn.

Etter at vi hadde passert Tjeldbergodden og tettstedet Aure stilnet regnet, akkurat tidsnok til at vi kunne ta en utepause ved broa over Aursundet hvor vi fant en liten rasteplass, bare fire - fem benker mellom lyngrabber og furutrær. Et fantastisk utsiktspunkt over Trondheimsleia, vi kåret den umiddelbart til turens absolutt vakreste rasteplass, her kan du sitte veldig lenge.

Halten og Titran (Frøya). 2011 august.

Søndag 14. august. Våknet av vekkeklokken for en gangs skyld, til strålende sol. Etter en rask frokost og en kort kjøretur var vi på plass på Siholmen brygge hvor det var stille og rolig og ingen andre reisende enn oss, foreløpig. Vi pakket sekkene, mat og drikke, fotoutstyr og vindtøy. Litt vind og kaldt, men ellers drømmedagen hvor hav og himmel var blitt enige om å vise seg fra sin beste side.
Landskapet er unikt, villt og vakkert.

Gjæsingen. 

På avstand ser du bare himmel, hav og blanktslipte knauser. Så runder båten et nes og rødmalte brygger og hvite hus kommer til syne. Små hus plassert i et mektig landskap.

For inntil 100 år siden var Halten Midt Norges største fiskevær med opptil 1000 båter i sesongen. Fiskebruket ble nedlagt på 70- tallet, idag er det ingen fastboende og de fleste husene benyttes som som feriehus. Brygga og den store væreierboligen drives av en stiftelse og leies ut både til overnatting og større arrangementer. Se www.stiftelsenhalten.no.
To moloer sørger for en meget god havn i alle slags vær. I tillegg til hurtigbåtkaia finnes en gjestebrygge.
Fiskarheimen er et forsamlingslokale, det er vigslet og tjener også som bedehus. Vedlikeholdes og administreres av stiftelsen.

Halten. Gammel rorbu, nå feriehus.

Denne augustdagen var preget av oppbrudd. Dette var siste rutebåt til Frøya, og mange var i ferd med å pakke sammen for denne sommeren. Andre var ikke helt i mål med sommerens prosjekter, noen malte og noen snekret. Det er mye som skal vedlikeholdes, og sommeren er kort.

I solveggen bak Fiskarheimen tok vi lunsjpause, kaffe og vafler fikk vi kjøpt på stedet. Vi skulle gjerne blitt der et par dager, leid en liten båt og rodd fra holme til holme. Kanskje kunne vi ha fisket eller bare sittet på en knaus, sett utover havet og tenkt lange tanker. Dessverre var vi litt kunnskapsløse, ikke kjente vi til muligheten for øyhopping ( fra Sula til Halten ), heller ikke at det var mulig å overnatte på Halten. Nå har lært at vi må bruke litt mer tid på research!
Se på bildene og drøm dere bort, og det beste av alt - dette er ikke fjerne og utilgjengelige reisemål. Uten bil kan man reise med hurtigbåt fra Trondheim til Hitra, buss videre til ferje eller hurtigbåt på Frøya, se www.froyaturistinfo.no

Tilbake på Frøya ved 16-tida var vi litt i tvil. Vi hadde lyst å kjøre øya rundt og ta en avstikker til tettstedet Titran, men vi hater tidspress på tur (måtte være tilbake på Hitra neste dag). Kvelden så ut til å bli fin så vi tok sjansen og angret ikke.
På vestsiden er det lite skog, lange strekninger med knauser og svaberg. God utsikt fra veien og massevis av fotomotiv - nesten hele veien. Rundturen er ikke kjedelig i det hele tatt, i det ene øyeblikket er utsikten hav så langt øyet kan se, noen minutter etterpå kjører man langs en rekke av idylliske ferskvann.

Titran. Sletringen fyr.

Titran er et av de mest spesielle steder vi har vært. Fantastisk utsikt over et utall holmer og skjær, fjorden og fjellene på fastlandet. Og Sletringen fyr som rager over bygda, til og begynne med et synsbedrag idet man tror at det står midt blant husene (jeg trodde det gikk an å kjøre, i all fall gå dit), men som i virkeligheten står ganske langt fra land. Norges høyeste fyr, 45 meter.
Vi parkerte på brygga, og i en liten halvtime gikk vi rundt og prøvde å ta inn alle inntrykkene. Det begynte å skye over og fotomulighetene var ikke lenger så gode. Stor brygge hvor vi muligens kunne ha fått stå over natten.
Her er rorbuer, restaurant og en kafe med særpreg og en særdeles hyggelig og imøtekommende vertinne. Hun har masse bilder av "gamle" Titran i kafeen og fortalte gjerne om Titranulykken i 1899 og historien bak opprettelsen av Redningsselskapet, og hun anbefalte oss utsikten fra fortet på Stabben.
For den krigshistorisk interesserte leser - google Stabben fort Titran.

Flere Bilder:
http://maritogjarlbilder.blogspot.com/2012/04/2011-august-frya.html

http://maritogjarlbilder.blogspot.com/2012/04/2011-august-halten.html

VIDEO: