mandag 16. april 2012

Halten og Titran (Frøya). 2011 august.

Søndag 14. august. Våknet av vekkeklokken for en gangs skyld, til strålende sol. Etter en rask frokost og en kort kjøretur var vi på plass på Siholmen brygge hvor det var stille og rolig og ingen andre reisende enn oss, foreløpig. Vi pakket sekkene, mat og drikke, fotoutstyr og vindtøy. Litt vind og kaldt, men ellers drømmedagen hvor hav og himmel var blitt enige om å vise seg fra sin beste side.
Landskapet er unikt, villt og vakkert.

Gjæsingen. 
På avstand ser du bare himmel, hav og blanktslipte knauser. Så runder båten et nes og rødmalte brygger og hvite hus kommer til syne. Små hus plassert i et mektig landskap.

For inntil 100 år siden var Halten Midt Norges største fiskevær med opptil 1000 båter i sesongen. Fiskebruket ble nedlagt på 70- tallet, idag er det ingen fastboende og de fleste husene benyttes som som feriehus. Brygga og den store væreierboligen drives av en stiftelse og leies ut både til overnatting og større arrangementer. Se www.stiftelsenhalten.no.
To moloer sørger for en meget god havn i alle slags vær. I tillegg til hurtigbåtkaia finnes en gjestebrygge.
Fiskarheimen er et forsamlingslokale, det er vigslet og tjener også som bedehus. Vedlikeholdes og administreres av stiftelsen.

Halten. Gammel rorbu, nå feriehus.
Denne augustdagen var preget av oppbrudd. Dette var siste rutebåt til Frøya, og mange var i ferd med å pakke sammen for denne sommeren. Andre var ikke helt i mål med sommerens prosjekter, noen malte og noen snekret. Det er mye som skal vedlikeholdes, og sommeren er kort.

I solveggen bak Fiskarheimen tok vi lunsjpause, kaffe og vafler fikk vi kjøpt på stedet. Vi skulle gjerne blitt der et par dager, leid en liten båt og rodd fra holme til holme. Kanskje kunne vi ha fisket eller bare sittet på en knaus, sett utover havet og tenkt lange tanker. Dessverre var vi litt kunnskapsløse, ikke kjente vi til muligheten for øyhopping ( fra Sula til Halten ), heller ikke at det var mulig å overnatte på Halten. Nå har lært at vi må bruke litt mer tid på research!
Se på bildene og drøm dere bort, og det beste av alt - dette er ikke fjerne og utilgjengelige reisemål. Uten bil kan man reise med hurtigbåt fra Trondheim til Hitra, buss videre til ferje eller hurtigbåt på Frøya, se www.froyaturistinfo.no

Tilbake på Frøya ved 16-tida var vi litt i tvil. Vi hadde lyst å kjøre øya rundt og ta en avstikker til tettstedet Titran, men vi hater tidspress på tur (måtte være tilbake på Hitra neste dag). Kvelden så ut til å bli fin så vi tok sjansen og angret ikke.
På vestsiden er det lite skog, lange strekninger med knauser og svaberg. God utsikt fra veien og massevis av fotomotiv - nesten hele veien. Rundturen er ikke kjedelig i det hele tatt, i det ene øyeblikket er utsikten hav så langt øyet kan se, noen minutter etterpå kjører man langs en rekke av idylliske ferskvann.
Titran. Sletringen fyr.
Titran er et av de mest spesielle steder vi har vært. Fantastisk utsikt over et utall holmer og skjær, fjorden og fjellene på fastlandet. Og Sletringen fyr som rager over bygda, til og begynne med et synsbedrag idet man tror at det står midt blant husene (jeg trodde det gikk an å kjøre, i all fall gå dit), men som i virkeligheten står ganske langt fra land. Norges høyeste fyr, 45 meter.
Vi parkerte på brygga, og i en liten halvtime gikk vi rundt og prøvde å ta inn alle inntrykkene. Det begynte å skye over og fotomulighetene var ikke lenger så gode. Stor brygge hvor vi muligens kunne ha fått stå over natten.
Her er rorbuer, restaurant og en kafe med særpreg og en særdeles hyggelig og imøtekommende vertinne. Hun har masse bilder av "gamle" Titran i kafeen og fortalte gjerne om Titranulykken i 1899 og historien bak opprettelsen av Redningsselskapet, og hun anbefalte oss utsikten fra fortet på Stabben.
For den krigshistorisk interesserte leser - google Stabben fort Titran.

Flere Bilder:
http://maritogjarlbilder.blogspot.com/2012/04/2011-august-frya.html

http://maritogjarlbilder.blogspot.com/2012/04/2011-august-halten.html

VIDEO: 







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar