Tuddal og Bondalen - Hjartdal kommune i Telemark. Høsten 2013 og 2015.

De forrige sidene våre har handlet om Imingfjell og Tinn, steder hvor vi gjerne kommer tilbake til, og hvor vi stadig finner nye yndlingsplasser. Denne gangen skal jeg skrive litt om Tuddal som vi besøkte både i 2013 og 2015.

I 2013 kom vi fra Austbygdi ved Tinnsjøen og bestemte oss for en tur opp til Gaustadtoppen. Ikke at vi akkurat hadde tenkt oss til toppen, men vi kunne sikkert finne et egnet sted for overnatting,  kanskje en liten tur i fjellet og eventuelt fiske. Det var knallvær, sol og bra temperatur i lavlandet. Det ble langt på dag før vi var oppe ved stien til Gaustadtoppen og kilometervis med parkeringskø, viste det seg, helt vilt. Vi skjønte at det ville bli umulig å finne plass som egnet seg til overnatting.
Men vi måtte i hvert fall finne et sted for opphold resten av dagen.

Med nød og neppe fant vi parkering for en kort lunsj og en liten tur.

Været var fortsatt like strålende, men det blåste hatter og høy så det var på med både vindjakke, lue og hansker.
Vi satset på en av Nutane, fin lettgått sti helt opp, men vinden tok godt tak og det var nærmest umulig å snakke med hverandre uten at vi var i le for vinden. Fra toppen kunne vi se noen få turister i samme område som vi var, ellers var det ingen å se - bortsett fra flere hundre parkerte biler langs hovedveien. For et pes å gå i flokk, tenkte Marit, som helst dilter i sitt eget tempo og blir stresset av en lang kø
som skal forbi på smale stier.

Utpå kvelden var vi nede i Tuddal, kveldene var merkbart kjøligere nå, men i følge meteorologene skulle vi ennå kunne nyte fine dager med mye sol. Vi slo oss ned på Bøen camping ved Bjårvatnet hvor vi fikk plass helt nede i vannkanten. Nydelig.

Bøen Camping, Tuddal.

Bøen camping er en utrolig hyggelig plass med mange fastboende, men med fine plasser også for korttidscampere. Her er det lett å finne roen.
Servicebygget er ikke av nyeste slag, men det gjør ingen ting, vi har aldri bodd på en campingplass med bedre renhold! Hele stedet er utrolig velholdt, vertinnen er kjempehyggelig og gir gjerne tips om turmuligheter, fiske og bær. Her føler vi oss hjertelig velkommen.
Ett av tipsene vi fikk var å kjøre inn mot Bondalen, ei lita fjellgrend på vestsiden av Gaustatoppen.
Ved sørenden av Bonsvatnet tok vi vestover langs vannet til Vikdalen og vannet Vindsjåen. Smalere vei, men godt kjørbar med bil som har litt å gå på når det gjelder klaring. Bomvei siste biten.
Vindsjåen er oppdemt og veien ender ved demningen.

Veien nedenfor demningen.

Nedenfor Vindsjåen ligger et mindre vann / vassdrag, Våtjønn. Vi har funnet mange fine steder ved å ta sjansern på  litt ukjente "stier", og noen ganger må vi bare returnere til utgangspunktet. Ikke denne gangen, dette var full klaff! Bålplassene vitner om at flere enn vi liker stedet. Fin slette for en bobil eller flere. Perfekt teltplass.

Våtjønn, Tudda

Vi fikk lirket bilen på plass ved elva, litt lenger ned, der var det lunt og fint - og, skulle det vise
seg, fine fiskeplasser.

Elva nedenfor Våtjønn.

Masse stor og lettplukket blåbær. Mor plukket bær ( og renset den ) - far fisket - og fisket, helt til mørket overtok og fjellufta ble litt påtrengende utendørs. Fortsatte neste dag, tre fine ørreter, masse blåbær, før vi ut på ettermiddagen fant ut at det var greit å dra hjem nå. Tuddal og Våtjønn ble perfekt avslutning på en flott september.

Bonsvatn med Bonsnosen ? i bakgrunnen.
I august 2015 var vi tilbake på Bøen Camping i Tuddal. Der var det like rent og pent som før, og hyggelige Turid på plass i resepsjonen. Denne gangen syklet vi rundt Bjårvatn, fin trim i kupert terreng, men ikke verre enn at Marit hang med, selv om hun feiga ut og gikk ned den bratteste nedkjøringen.

Prøvde også å fiske i elveoset. Flere fine fisk i stekepanne størrelse, ca 25 cm, men av en eller annen grunn ventet Jarl på den store fangsten og satte alle ut igjen.
Neste dag dro vi en tur opp til Vindsjåen igjen, dagstur denne gangen.

Ingen fangst denne gangen, heller ikke blåbærene var modne i år. Men vi kommer tilbake, og kanskje prøver vi oss på nye stier i området.

Flere bilder se: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2016/02/tuddal-bondal-gaustadtoppen-september.html

Uvdal (Numedal) og Austbygde ved Tinnsjø august 2013 (2014/2015)

Hjelp og trøst!! Hvordan skjedde dette??

I dag 13. mars 2017 forsvant blogginnlegget om Uvdal og Austbygde - to av våre favorittsteder på Østlandet. Innlegget var et par år gammelt og jeg skulle oppdatere det med en video. Plutselig var all tekst og alle bilder forsvunnet, og innlegget sto merket som utkast. Da skulle det jo være mulig å tilbakestille, men tror du det gikk bra?? Niks!!

Heldigvis har jeg bildene på billedbloggen, men jeg husker jo litt lite av hva innlegget handlet om. 

HUFF.

MORALEN ER: Vær ytterst nøyaktig når du korrigerer et innlegg, ellers kan det gå veldig galt.

Nå ja - I Uvdal og Austbygde er vi jo ofte, så jeg skal nok klare å formidle våre tips fra disse stedene.

Vi kjører gjerne Numedal (rv 40) enten vi skal i retning Geilo eller opp på Imingfjell, og vi

stopper ofte i Uvdal for å fiske litt, eller f.eks. vente på godt vær dersom vi akter oss opp på
fjellet. Dessuten bruker vi Uvdal som base for dagsturer til nye steder og kombinerer det med fiske i Uvdøla.

Noen turtips om du er i Uvdal:
JØNNDALEN - ca 3 mil fra campingen og inn til Solheimstul. Bomvei. Parkeringsmuligheter ved Solheimstul. Her går det merkede stier og traktorveier i flere retninger. Se mer informasjon på
http://www.uvdal.no/index.php?option=com_content&view=article&id=188&Itemid=811&lang=no
Da vi tok turen innover Jønndalen var det tett tåke, regn og fottur var ikke fristende. Det var så mørkt og så dårlig sikt at vi kun har et par bilder fra turen. Så vi må nok tilbake til Solheimstulen.

Solheimstulen

SMÅDØLDALEN. Været var noe bedre, til og med litt sol, og vi var klar for multejakt. Vi hadde sjekket på Imingfjell, der var det lite å finne. Så nå ville vi forsøke i traktene rundt Bergsjøstølen. Så da fortsatte vi rv 40 opp til Torsetlia og videre et par km til sørenden av Ånevann (ligger nær veien på venstre side når du kommer fra Uvdal), der tar en mindre vei av mot Bergsjøstølen. Dette er en rundtur som ender nede i Uvdal eller Rødberg igjen.
Veien følger elva Smådøla, smal grusvei, men godt kjørbar. Dette er også en kjent sykkelrute og er en del av den nasjonale sykkelveien "Numedalsruta".
Se mer informasjon:
http://www.uvdal.no/index.php?option=com_content&view=article&id=196&Itemid=818&lang=no

Fin tur gjennom gammelt stølsområde med mange merkede turløyper og turistforeningens hytte ved Dusetind.

Men vi var altså på multetur. Vi stoppet flere ganger og sjekket myrområdene uten å se spor etter multer. Så etter en tid gikk vi lei, konkluderte med at dette ikke var det store multeåret, og bestemte oss for å nyte turen. Nokså overraskende kom vi over på asfaltert vei og vi skjønte at vi begynte å nærme oss Rødberg. Vi fulgte imidlertid grusveien som slynger seg i bratte bakker ned mot Uvdal kirke. Fint kjørbar også med bobil, men om man foretrekker asfalt så er det bare å fortsette fra Vikangrend og du kommer ned til Rødberg. Men om du vil ha utsikt så ta grusveien mot Uvdal.

Uvdal er også et fint utgangspunkt for en tur opp på Imingfjell. Da kan du enten tilbringe en hel dag i fjellet og returnere til Uvdal eller kjøre ned på andre siden av fjellet, da kommer du ned Tessungdalen til Austbygde ved Tinnsjø. Se mer om Imingfjell i forrige innlegg.

Sandviken Camping.

Austbygde er også et sted vi ofte besøker. Trives veldig godt her og bra muligheter for fiske.

Her er det to campingplasser, vi bor på Sandviken camping, en helårsåpen og meget veldrevet
plass med fantastisk beliggenhet. Stor gresslette med masse plass til store og små telt.
Meget hyggelig vertskap, og plassen er svært populær blant campere fra andre land. Fint utgangspunkt for dagstur til f.eks Rjukan eller hva med en tur opp Gausetdalen, da kan du
kjøre bobil helt inn til Kalhovd turisthytte og enda lenger om du vil.

Og sist, men ikke minst, det går an å få fin fisk i elva i Austbygde. Og ferskt brød og meget

gode bakervarer får du i bakeriet etter en rask tur på god sti gjennom skogen fra campingen!

Campingplassen tilbyr både egen pizza og burgere - og frokost når du vil ha fra fra

kjøkkentjenesten en gang i blant.

Denne dagen ble det fisk til middag

 

Imingfjell - Imingdalen 2013.

Stort sett trives vi de fleste steder. Men Imingfjell er noe spesielt, bare navnet får frem den store frihetsfølelsen som følger med å være på tur med bobil, campingvogn - eller telt. Ikke fordi vi her har  hatt det beste været eller fanget den største ørreten, neida, en av våre første turer til Imingfjell var en sur augustdag for ca 25 år siden, med fjelltelt, og sammen med vår tenåring. Det var et vanvittig regnvær, hele natten. Det strømmet ned uten stans i tjuefire timer - og vi var på multetur. Da vi returnerte til teltet med ca 2 liter bær, søkkvåte og trøtte, ville Marit gi værgudene en sjanse til, men hun ble nedstemt. Mann og barn ville hjem!

Imingfjell er en del av østre Hardangervidda og ligger i Nore og Uvdal kommune. Her finner du et nett av merkede stier som passer både unge og gamle, og her går de eldgamle ferdselsårene til Østlandet, kjent som  bl.a. Store Nordmannsslepa.

Adkomst er enten fra rv 40 (Oslo - Geilo), da tar du av ved Bjørkeflåta, noen km nord for Uvdal og kjører på god, asfaltert vei opp til Imingfjell Turistheim, ca 10 km. Eller fra Tinnsjø (øst for Rjukan), rv 364, da tar du av i Austbygdi og kjører opp Tessungdalen. God vei her også, men av mer varierende standard, noen steder. Langs østsiden av Sønstevann går veien på demningen, en flott opplevelse som du bør får med deg. Demningen er oppgradert de siste årene og er ingeniørkunst på sitt beste.

Vi har funnet "vårt" sted et stykke lenger inn i fjellet, dvs. egentlig heter det Imingdalen her.
Da kjører vi bomveien (grusvei) langs nordsiden av vannet, nesten helt inn til Vikstul, hvor veien videre er stengt.
Bra vei, stort sett, litt varierende forhold enkelte steder. Regn med å kjøre sakte med stor bil. Plassen vår ligger et stykke før Vikstul, like etter at du har passert en bro over elva mellom Sønstevann og Viksvatn. Vakker utsikt, fiske i elveoset, flotte turer (merkede stier) særlig på andre siden av elva.

Her var vi i siste halvdel av august 2013, på leting etter stedet vi campet for tyve år siden. Vi fant stedet, og ikke minst vi fant et flott sted for å parkere bobilen for en natt eller to.
Vi var på jakt etter multer og bestemte oss for å starte med myrene på sørsiden av Vikvatn.
Broa er et par hundre meter øst for campen vår og på andre siden kommer man inn på traktorvei
som går (litt oppe i lia) langt innover dalen, helt inn til Smågedalen. Her er du i villreinens rike og helt innpå grensen til nasjonalparken.
Det var smått med multer og prosjektet ble gitt opp etter et par timer fram og tilbake på myra.
Vi kunne like godt bruke kreftene på en mini topptur som ender i følgende forslag til en passende lett formiddagstur til Nedre Nutetjønnan:
Kryss elva, følg traktorveien vestover til du kommer til en større bekk, Nutebekken.
Følg merket sti på vestsiden av bekken, i stedet for å gå helt ned til vannet kan man (som vi gjorde) følge sti opp på toppen på østsiden av vannet.  Flott utsikt.

Se kart :  http://kart.gulesider.no/m/xYaUm
Her kan du se to videosnutter fra turen. Litt dårlig kvalitet på opptakene, men sånt skjer.

En uke senere var vi tilbake på Imingfjell, overnattet på samme stedet. Fisket og plukket blåbær som det var rikelig av denne høsten. Det ble mange små returørreter, og en til stekepanna.
Fant ca 1 dl med multer som straks ble rørt med sukker og satt i kjøleskapet. Men den multa smakte jammen rart etter ansiktsuttrykket til Jarl å dømme, da han smakte på den neste dag! Au da - ikke så lurt med like bokser til salt og sukker,  selv om de var merket!
Denne gangen ble det fottur langs veien vestover mot Vikstul og videre mot Gvonneviertjønne.
Flott utsikt over Imingdalen og Smågådalen. Her har det engang vært liv og røre, i alle fall
sommerstid. Og kanskje jakt og fiske på vinterstid. Steingjerder og rester av hustufter ligger tett i tett og vitner om seterdrift av stort omfang. Iflg. arkeologiske undersøkelser har det vært husdyrhold her for flere tusen år siden.

For de spreke går det traktorvei nordover fra Vikstul og over fjellet til Solheimstulen Høyfjellsseter
(Jønndalen, Uvdal), men det er bratt og ser stygglangt ut til toppen!
Etter et par dager med nydelig vær, omtrent ikke en sky på himmelen, var det tid for retur, denne gangen sørover gjennom Tessungdalen og til Austbygde. Men først en overnatting under Gavlen,
den mektige, neste dystre fjellveggen mot vest. På andre siden av veien er det et forholdsvis
stort hyttefelt. Vi lette en god stund etter parkering og fant til slutt ut at det var tørr og fast grunn så det var bare å finne et egnet sted å lirke bilen av veien og 10-15 meter ut i lyngen. Her nøt vi en fantastisk kveld, først middag med potet og stekt skinke fra boks med løk og tomat, deretter kaffe ute og så en lang kveldstur til det mørknet. Dessverre var det kveld og til dels overskyet så vi har bare
ett, såvidt brukbart bilde av Gavlen. Den hvite prikken under fjellet er bilen vår.

Gavlen

Lang frokost ute neste dag før vi startet ned til Tessungdalen med flere stopp langs den fine elva,
Tessungåe, som byr på spektakulære opplevelser både for fiskere og fotografer, jeg bare nevner
fosser, flotte kulper og svaberg. Vel nede kommer du til Austbygdi ved Tinnsjø, som etter
min mening kanskje er landets fineste innsjø. Mer om Austbygdi kommer i et annet innlegg.

Til alle farende fanter: Legg turen over Imingfjell, det er så absolutt et besøk verdt. Og har mye å by på både for store og små. Ikke minst utsynet fra den fantastiske demningen, og terrenget er lett med gode merkede stier.
Vi blir så innmari imponert og stolt over norske veier, damanlegg og broer. Store inngrep i naturen, ja, det er det. Men det gjøres så fint her i landet. Stor kunst. Takk til alle de som i uker og måneder jobber i støv, skitt og støy på en farlig arbeidsplass.
Se dronefilmen fra Skagerak Energi fra Sønstevann. Ha en god tur over fjellet, du også.
http://www.skagerakenergi.no/dav/3431b41f18.mp4

Flere bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2015/11/imingfjell-imingdalen-august-2013.html

Leka - august 2013

Så var vi på vei til Leka, den sagnomsuste lille øya, like nord for Vikna, en biltur på 8,5 mil samt ferje over Lekkfjorden. En liten øy med mange historier, helt fra sagnet om Lekamøya, gravhaugen på Skei og ørnerovet - historien om lille Svanhild som skal ha blitt tatt av en ørn og fløyet opp i fjellet i 1932. Og ikke minst den meget spesielle geologien, i 2010 ble Leka kåret til Norges Geologiske Nasjonalmonument. Klart vi må dra dit!

Som dere ser, vi var "heldig" med været, får en si.

Et irrgrønt rolig landskap, med vakre gårder møtte oss ved ferjeleiet. Hvor var det mektige steinriket som vi hadde lest om? Vi fortsatte langs bølgende grønne enger sørover mot Leka Motell og Camping og fikk sjekket inn der. Ved første øyekast så plassen ganske ordinær ut, stor flott gresslette og motell med resepsjon. Men vi skulle ikke bo på sletta nei, vi ville vel ha utsiktsplass, ut mot havet? Selvfølgelig ville vi det.
Vi humpet oss noen hundre meter på smal vei før vi fant "hylla" vår - og for et sted! Pent planerte plasser på forskjellige nivåer, slik at alle har utsikt. Fin steinsatt plass foran bilen med bord og benker, pent beplantet med busker, og - UTSIKT. Her vil vi sitte lenge var første tanken som slo oss.

Like oven for bobilrekkene ligger en rekke med enkle, men sjarmerende og rustikke steinhytter.
Helt spesielle. Ikke innlagt vann, inneholder ikke kjøkkenutstyr. (Mer velutstyrte rom i
motellet.)

Sånn kan det altså gjøres. Stor ros til vertskapet som også var meget hyggelige og flinke til å gi gode tips. Vi ankom om ettermiddagen og fikk allerede ved innsjekkingen vite at dersom vi var interessert i en rundtur på øya i vakker kveldssol burde vi dra samme kveld, værutsiktene de neste dagene var høyst usikre. Da fulgte vi rådet. Ordnet litt mat og dro avgårde før vi hadde rigget oss til.

Etter en kort kjøretur dukket de første lave rødgule fjellformasjonene opp. I kveldssolen glødet de, og ganske snart fikk vi følelsen av å ha trått inn i et eventyr eller kanskje en norsk versjon av en westernfilm. Bare hesten og mannen med skinnbukser og hatt manglet.

Her er det kulisser til flott og dramatisk film, med rester av bygdeborger. 

Leka antas å ha vært bebodd i flere tusen år f. Kr. Her fins hulemalerier som er så sjeldne at man må til Frankrike for å finne tilsvarende. I tillegg finnes en av Norges største gravhauger her.

Over 400 fornminner (dvs fra før år 1537) er registrert på øya.

Men til tross for historiens sus så må det her innrømmes at det var geologien som bergtok oss mest.

Det kan ikke skjules, Marit er aldri så lite "steingal" og ble drømmende i blikket ettersom eventyrlige formasjoner dukket opp på rad og rekke. Noen av bergartene her er svært sjeldne.

Her finnes et komplett snitt gjennom havbunnsskorpen og ned til mantelen, jordas indre. Bare noen få andre steder i verden er det mulig å studere så dype deler av havbunnen på nært hold. 

Leka har Norges største forekomst av serpentinbergarter og noen av landets flotteste konklomerater.

Kilde: Turistinformasjon fra Leka.

Se også: http://artikkel.ut.no/leka-er-norges-nye-nasjonalmonument-1.7323832

Heldigvis finnes det et steinsenter her, med mineraler og bergarter fra mange land. Men til forskjell fra andre steinsenter som Marit har trålet, har man her fokus på Leka og Norge. Flott!! 

Så Marit fikk kjøpt seg en del av havbunnen, som sannsynligvis er en del av det amerikanske kontinentet. 

Dette ble den fineste kvelden i løpet av våre tre døgn på Leka. En kveld fikk vi oss en fin sykkeltur til nordenden av øya. Marit tilbrakte også adskillig tid på steinsenteret. Noe husarbeid sto også for tur, bl. a. klesvask. Ellers tilbrakte vi mye tid på plassen vår, flottere utsikt fra "stuedøra" skal en lete lenge etter.

Det er fint å sykle på øya, og det finnes mange merkede turløyper, bl.a. ut til Lekamøya. Er man interessert i å oppleve naturkreftene, store bølger og brenninger byr Leka også på muligheter.

Men spør kjentfolk til råds! Se: http://www.leka.kommune.no/index.php?menuid=66

Flere  (mange) bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2015/04/leka-august-2013.html

Hvordan kommer man til Leka - klikk på denne koblingen til Google Maps:

https://goo.gl/maps/Aa6rZ

Vikna - august 2013

Rørvik

Nytt kulturhus

Vikna kommune er et øyrike bestående av 6000 store og små øyer, holmer og skjær. De tre største er Inner-Vikna, Mellom-Vikna og Ytter-Vikna. Vi gledet oss til en lang fotosafari ut til de ytterste skjær, men tåka lå tett i flere dager. Siste dagen måtte vi bare sjanse på at det ville klarne opp. Første del av turen, nordover til Lauvøya og videre til Mellom Vikna lå tåka tett, men ved Langsundet klarnet det opp og resten av turen ble fantastisk.

Dessverre var det dårlig med rasteplasser, veien er smal og det er få steder å sette fra seg bilen om så bare for en kort stund. Vi møtte ingen bobiler, og skjønte etter hvert hvorfor. Kjørte helt nord på Ytter-Vikna på leting etter en kai eller parkeringsplass, men måtte bare gi opp tanken på en overnatting i strandkanten. Litt skuffet snudde vi, tok en liten pause og sjekket andre muligheter. Først ville vi forsøke å kjøre veien opp til vindmølleparken, visste ikke helt om den var egnet for bobil, men satset på at det ville gå greit, man har jo tross alt fraktet de enorme delene til vindmøllene opp dit.......
Vi passerte skiltet som fortalte at veien opp var åpen, likeså kafeen, hurra - vi ante kaffe og vafler med utsikt! Det ble dagens høydepunkt, bokstavelig talt. Veien var fin, bare 10 minutter til toppen. Mange svinger, ja, men helt greit for en sprek bobil.

VINDMØLLEPARKEN - EN NESTEN UKJENT ATTRAKSJON.

For en utsikt - vi ble helt stum, 360 grader utsikt over tusenvis av øyer, holmer og skjær ventet oss.
Godt med parkeringsplass, en liten kafe hvor en lokal forening solgte kaffe og vafler i toppklasse. For et sted! Kafeen er liten, men har glassvegger og fenomenal utsikt. Dessuten er det stier i alle retninger og store muligheter for å finne sin egen lille knaus og bare nyte dette fantastiske stykke Norge ut mot Norskehavet.
Mer om vindmøllene: http://sareptavind.no/prosjekter/vikna/

For de spreke er det fullt mulig å parkere bilen nede og ta bena fatt. Flott tur. Sommeren 2013 var veien åpen bare på søndager i sommerhalvåret fra kl. 10 til kl 16. Vi var ute i siste liten denne søndagen og rakk ikke en aldri så liten fottur..
Håper de ser potensialet og utvider åpningstiden, for dette er en unik opplevelse. Og vi var litt forbauset over at vi ikke hadde kommet over informasjon om stedet, vi pleier å raske med oss det vi finner av brosjyrer og lokale aviser på reisene våre.

Vi anbefaler varmt å legge turen om Namsos, Vikna og øya Leka (neste innlegg) på en reise gjennom Namdalen. Avstikkeren er ikke så omfattende som man skulle tro. Fra Grong (knutepunkt på E6 gjennom Namdalen) er det mellom 16 og 18 mil ut til Ytter Vikna avhengig av hvilken rute du velger.
Legger du turen via Namsos blir det selvfølgelig litt lenger.

Vel nede fra fjellet gikk det strake veien til Rørvik, med en kaffekopp fra Statoil satt vi lenge og beundret utsikten - fiskebåter, hvitmalte hus, frisk havbris og måkeskrik. Vi måtte planlegge litt, skulle vi dra rett til Leka, eller ble det en liten avstikker til?  Det ble det - vi hadde så lyst på en tur ut til Abelvær, det lille handelsstedet ytterst ute på den lange smale halvøya som stikker ut i Folda.

Rv 768 sørvest mot Abelvær i sen ettermiddagssol, vakkert. God vei, ingen bobiler, ingen turister.
Det var for sent til å besøke Abelvær Gård, og litt krøkkete å kjøre rundt med stor bil.
Abelvær Gård: http://www.visitnorway.com/no/product/?pid=222122
Vi slo oss ned på parkeringsplassen i båthavna og fant frem fiskestang, og det tok ikke mange minutter før Jarl kunne lande en stor makrell. I sen kveldssol og mild bris kokte vi makrell i fjæresteinene. I loggen står det: "Klokka er 2230 og sola har nettopp gått ned."

Flere bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2015/03/vikna-august-2013.html

Veiviser Namsos - Ytre Vikna, klikk på lenken:
https://goo.gl/maps/aBkZy

Namos - Vikna - Juli 2013.

Vi oppdaget fort at Namsos Camping er blant de beste og hyggeligste plasser vi har vært på. Nydelig beliggenhet ved elva, svært ryddig og fin plass. Og "strandsonen" er friområde med god plass for soling og lek, bålpanner, bord og benker (under tak) for kos i lyse netter.

Namsos er fint utgangspunkt for dagsturer ut til kysten i et variert terreng.
Etter å ha slappet av et par dager var vi klar til å forflytte oss til kystkommunen Vikna og satte kurs nordover mot øya Elvalandet på rv 769. Etter en liten mil krysser man Blikengfjorden via fire broer som byr på fantastisk utsyn over fjorder og sund med kraftige straumer.  Har du ikke tid til å ta en lang tur så prøv i hvert fall å få en tur ut hit, det tar ikke mange minuttene fra Namsos! Likevel møtte vi ikke en eneste bobil her, jeg skulle ønske at flere av oss bruker kartet og tar turen bort fra hovedveien. Du går glipp av så utrolig mange flotte plasser hvis du barer kjører fra by til by. Ta det som en oppfordring, legg din egen løype!

Fjordene vest for Namsos

Vi ble så opptatt med å ta bilder og video at vi glemte å notere oss rasteplasser og stoppemuligheter.
Fortsatte nordover Elvalandet og fulgte rv 769 over Gyltefjorden (Nordsundet) over til Fosnes kommune. Her bar det oppover blant knauser og furuskog og etterhvert fikk vi glimt av Storvatnet dypt nede i dalen.
Etter en liten mil var vi nede ved havet igjen på Salnes og det kjente Salsvatnet som er Norges og Europas nest dypeste innsjø. Ligger bare 9 meter over havet og er 482 meter dypt!
Flott elv med sterk strøm gjennom moreneryggen som skiller Salsvatnet fra havet. Skal være godt fiske av smålaks i elva, se http://www.fiskeforum.com/forum2/index.php?topic=259.0

Elva - Salsvatnet - Fosnes - Trøndelag

Salsvatnet - Fosnes - Trøndelag

Etter Salnes følger en nydelig strekning med hav på ene siden og to store flotte vann, Kvernvikvatnet og Fjærangen på andre siden. Absolutt et bra sted å være på fisketur her hvor du kan fiske både i sjø og i ferskvann samtidig - en stang på hver side av veien, nesten. Men vi var ikke på fisketur i dag, kort lunsj mens vi ventet på ferja på Lund, vel ombord rundet vi av med kaffe og svele. Turen tar bare 25 minutter. Strålende vær, men lenger ute så vi tjukk havtåke som vi også hadde stiftet bekjentskap med da vi dagen før var på dagstur utover Otterøya. Havtåka har en tendens til å slå seg til for flere dager i gangen, og kan gjøre det litt kjedelig å være på tur......... Men enn så lenge var det strålende sol da vi kom på land på Hofles og vi valgte kystveien rv 769 vestover mot Rørvik. Vi passerte store gårder i irrgrønne enger i ettermiddagssol og havet var virkelig skimrende - det ble mange knips, om enn i vanskelig lys. Mange broer og spesielt broa av Nærøysundet (like før Rørvik) er kjempehøy og byr på  flott utsyn.

Nok en flott dag på landeveien, langs fjorder og fjell. Vi har bare ett lite hjertesukk - vi skulle
så gjerne sett flere muligheter til å stoppe en dag eller to. Med andre ord, flere stellplasser for
bobiler. Det er ikke mye vi trenger, strengt tatt bare tilgang til vann, en enkel tømmeplass
for toalett og kanskje strøm. Vi tenker ikke på store plasser for mange biler og lengre
opphold, men en eller kanskje to netter. F.eks. i båthavner eller andre brygger, i tilknytning til
idrettshaller eller samfunnshus. Dette er de mye flinkere til i andre land.

Det er flott med velutstyre campingplasser av og til, når man skal være flere netter, vaske klær
o.a. gjøremål, men det er også fint med plasser der biler og vogner ikke står tett i tett.. Og så var det akkurat et sånt sted vi fant, på Nesset camping, et par kilometer nord for Rørvik. En liten odde, med masse plass og skikkelig "villcamp" preg. Området er ikke planert og snauet. Mellom knauser ligger platåer med plass til 3 - 4 enheter blant furutrær og nesten frittvoksende buskas. Likevel er det fin utsikt fra de øverste avsatsene. Herlig. Og knauser til å fiske på! Eieren var en hyggelig og hjelpsom kar som hadde mange fornuftig tanker om hvordan en god campingplass kan være.
Her ble vi noen dager, tok sykkeltur inn til sentrum for kafebesøk, shopping, kjøpte ny fiskestang.
Fisketur på ettermiddagen, tre makrell og middagen var sikret.

Se flere bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2015/02/namsos-vikna-juli-2013.html

Folldal - Hedmark - Juli 2013.

Hvor ligger Folldalen?
De fleste vet at skal du fra Oslo til Trondheim ( eller omvendt ) kan du velge mellom E6 gjennom Gudbrandsdalen og rv 3 gjennom Østerdalen og via Røros til Støren / Trondheim. Er du på tur og vil se nye steder så er det her et alternativ: Rv 3 gjennom Østerdalen til Alvdal, derfra rv 29 gjennom
FOLLDALEN - da kommer du opp på Dovrefjell ved Hjerkinn.
Veien følger stort sett elva Folla (sideelv til Glomma), og går gjennom et område med et nettverk av mindre, men fullt kjørbare veier enten du vil inn i skogen eller opp i fjellet. Vi har vært i disse trakter før med bobilen, i 2011 var vi på tur i Haustdalen og Sølndalen (vest for Alvdal) dette er området sør for rv 29, rett etter Alvdal.

I Alvdal handlet vi mat, diesel og meitemark og var klar for en dag eller to i fjellet. Jarl hadde fisket både i Elverum og på Koppang uten noen stor fangst og ba pent om laaang lunsj ved elva...
Så rett før tettstedet Grimsbu tok vi veien mot Grimsmoen (populært turområde) og fant en fin parkering ved elva. Været var flott, jeg tok ut stoler og så for meg et par timer i solen. Men det var en viss trafikk forbi, det var grusvei og veldig tørt så hver gang en bil passerte satt jeg midt i en støvsky. Jarl satt nede ved elva, han, og var veldig fornøyd. Fangst ble det også, flere fine harr, men det ble catch and release denne gangen.

Folldal

Mer info om Grimsbu og Grimsmoen, se: http://www.grimsbu.no/norwegian/index2.php?subaction=showfull&id=1277319524&archive=&start_from=&ucat=9&

Dessverre er en del av Folla sterkt forurenset av tungmetaller fra de nedlagte gruvene i Folldal, vi får håpe at forsøket med å binde tungmetallene ved hjelp av olivinstein hjelper og at renseanlegg kan bygges så snart som mulig.

Vi visste ingen ting om Folldal gruver. Først kjørte vi forbi, men sjekket litt med NAF bok og kart og skjønte at vi var i ferd å gå glipp av både flott utsikt og interessant historie. Så vi snudde så fort som mulig og ga gass opp bratte bakker.

Folldal gruver

Godt med parkeringsplass, der ble vi stående lenge og beundre utsikten mot mektige fjell i sør og vest. Dessverre var vi for sent ute til å bli med på sightseeing med tog inn i gruvene. Men vi rakk en kopp kaffe med lokale rømmebrød mens vi leste alt vi fant om historien til Folldal gruver som var i drift fra rundt 1760 til 1968. De viktigste mineralene var sink, kobber og svovel. Ca 550 mennesker var ansatt på det meste.
Området rundt gruvene var en egen liten by, og mye av bygninger og anlegg er bevart. Fra enkle arbeiderboliger til en adskillig mer påkostet direktørbolig. Les mer på http://folldalgruver.no/norsk/.
Det var lite vi rakk denne kvelden, men vi kommer garantert til å besøke stedet igjen neste gang vi er i nærheten. Vi anbefaler virkelig å ta turen opp dit, en av de beste turistattraksjoner vi har vært innom.

Etter Folldal var det tid for å tenke overnatting, vi ønsket oss en tur opp i fjellet og en mulighet var å kjøre opp fra Dalsbergsgrende mot innsjøen Fundin, uten at vi var helt sikker på om det var mulig å ta seg frem med bobil.
Før vi kom så langt falt den ene vindusviskeren av, litt ugreit med tanke på at det var meldt regn neste dag og relativt langt til noen rekvisitabutikk. Men vi slapp å snu. Fjellsyn Camping på Dalholen kan hjelpe med det meste. Campingplass, bensinstasjon og dagligvare med et assortert vareutvalg. Damen kom med en bøtte med "plastdingser" til vindusviskere, og jammen hadde hun ikke en som vi kunne bruke. Jippi!!!! Den fikk vi gratis sammen med tips om fjellveier.
Og veien til Fundin var helt grei, den er kjørbar langt innover fjellet.

Folldal

Fundin demningen i bakgrunnen

Vi fikk en fantastisk tur i vakkert vær, vi kjørte helt inn til Fundin, over demningen og videre østover mot Dølliseter. Der snudde vi, hadde funnet en fin plass, litt bort fra veien. Mulighetene er mange i tørt fjellterreng.

Kveldstur. OBS- dette er ikke "hovedveien".

Neste dag var det tidlig opp, havregrøt til frokost før vi tok en sakte tur ned fra fjellet med mange stopp. Da vi nærmet oss Hjerkinn ble været mer grått, og turen mot Trondheim og videre nordover mot Namsos ble en ren transportetappe uten mange stopp.

Se flere bilder: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2014/10/folldal-juli-2013.html