Mosterhamn og Hiskjo, Bømlo. August 2012.

Utflukt til Mosterhamn, et gammelt fiskevær på øya Moster på østsiden av Bømlo. Røyksundkanalen som skiller øyene Moster og Bømlo har vært benyttet i flere hundre år av mindre båter, og er sammen med Kulleseidkanalen en attraksjon for båtturister. Dessverre preges den av forfall iflg. Bømlo-nytt av august 2013 (Bomlo-nytt.no), utbedring er planlagt og vi får bare håpe at kanalen kan stå ferdig til neste sesong. Gjestehavna har plass til hele 150 båter.

Røyksundkanalen.

Mosterhamn er et gammelt fiskevær. Det var fredag formiddag og vi håpet å treffe på en eller annen som i morgentimene hadde vært ute på fjorden og kunne selge oss litt av fangsten. Men det var stille i havna bortsett fra tre hyggelige karer som drev og engnet et kveitevad. De hadde nyfisket makrell og da vi ymtet om at vi godt kunne tenke oss å kjøpe et par - tre stykker, så kunne vi bare forsyne oss, de ville ikke høre snakk om betaling. Årets første makrellmiddag ble stekt på brygga i Finnås neste dag.

Kulleseidkanalen, en lite kjent perle i Bømlo!

Flere bilder fra Bømlo - se http://maritogjarlbilder.blogspot.no/search/label/Kulleseidkanalen

Vi hadde trålet den nordlige delen av Bømlo og var på utkikk etter et egnet sted for et litt lengre opphold mens vi fikk sjekket batteriet. Til nå hadde vi overnattet på en opplagsplass for båter i marinaen på Terne (nær Rubbestadneset). Takk til eieren av marinaen som hjalp oss med gode råd og strøm under oppholdet.
Vi fikk også meget god service på Auto Service Esso ved Innvær som lånte oss et batteri mens de ladet og testet det gamle og bekreftet at det var defekt. Nytt ble bestilt og levert på rekordtid.  Hjelpsomme fagfolk fortjener skryt,  ubegrenset.

Tettstedet Svortland er kommunesenteret i Bømlo. Vi var innom der for litt innkjøp og kanskje spise ute for en gangs skyld. Men - vi ble litt skuffet. Vi fant handlesenter med de vanlige kjedebutikkene, vinmonopol osv., men ingen kafe eller bakeri, bortsett fra kafeen i det nye kulturhuset.
Fint, tenkte vi, kafe med lokal mat i kommunens storstue, det er smart! Men fant vi lefser, fisk, eller andre annen kortreist mat?? Absolutt ikke. Og hvor man må dra for å finne den kortreiste maten det skrives og snakkes om med flotte ord, vet i hvert fall ikke vi. Kanskje et tema for NRK`s "Påskelabyrint" til neste år. Og kor skal vi dra hen?.................
Ikke et vondt ord om pizza, kebab og burgere, som var det Kulturhusets kafe på Svortland kunne friste med, men vi tror nå at det finnes mange dyktige kvinner og menn som kan lage god mat, og som kan tenke seg å drive en liten kafe dersom forholdene legges litt til rette. Også på Bømlo.

Et par mil sør for Svortland fant vi vår lille perle, Finnås, ved Kulleseidkanalen - et lite, men veldig vakkert sted. Kanalen ble åpnet i 1856, og ble bygget for å gi fiskebåter og mindre fraktbåter en tryggere lei enn den værharde vestsiden av Bømlo. Kanalen sto ferdig bare fire år etter at ideen ble lansert i 1852, noe som får oss til å undres - var det mindre byråkrati og krangling og lettere å få iverksatt en plan den gang?

Bømlo. 2012 august.

Flere bilder fra Bømlo - se http://maritogjarlbilder.blogspot.no/search/label/Brandasund

Selvfølgelig var det gråvær og disig den dagen vi skulle "krysse" Bømlafjorden, dvs Trekantsambandet som består av undersjøisk tunnell fra Valevåg (E39 på nordvest siden av Sveio) til Spissøya, derfra bro over til Stord i nordøst eller brosamband til Bømlo i vest.
Men før vi kom så langt tok vi en pause i Førde, et lite tettsted ca et par mil sør for Valevåg, for å etterfylle proviant hos den lokale dagligvaren. Samtidig tok vi en liten sightseeing ned til sjøen for å kikke på gjestehavna. Og hvilken gjestehavn! Et flott, nylig renovert anlegg, med et stort antall plasser for fritidsbåter i tillegg til en ny dypvannskai og restaurant med uteplasser. Iflg. nettstedet
www.visitsunnhordland.no/no/OVERNATTING/Gjestehavner/ tar Kaien as, som stedet heter, mål av seg til å bli Vestlandets beste gjestehavn.

Vi håper de får mange gjester - og kan vi håpe på at noen finner det lønnsomt å anlegge noen stellplasser for bobiler? Strøm og servicebygg er jo allerede på plass.

Vel "i land" på Bømlo la vi ruta i første omgang nordover og deretter mot tettstedet Bremnes, før vi bestemte oss for vestsiden av øyriket, helt ut til det gamle handels- og overnattingsstedet Brandasund.

Vindafjord, Vikedal og videre til Bømlo. 2012 - august.

Lørdag 4. august - og en av de få dagene vi våknet til sol og (etter forholdene) varmt vær. Vi befant oss i Vikedal og det var tid for å plotte inn veien videre.  I løpet av formiddagskaffen ble vi enige om at nå ville vi ut mot havet (som vanlig, får man vel si), først ut til øyriket Bømlo og deretter en tur rundt Stord. Men hvorfor haste avgårde når det var så fint i solveggen i Vikedal, vi hadde kaffe og boller og en god bok.............
Men så kom vinden, sola forsvant og vi måtte finne noe annet å gjøre. Vi hadde ikke sett så mye utenfor sentrum, så en liten kjøretur eller sykkeltur i nærområdet kunne være en bra ide. Det ble biltur, denne gangen også.......
Vi kjørte nordover fra Vikedal, passerte tettstedet Hallingstad, rundet en "bergnabb" og plutselig var vi over i en ny dal, Vikedalsdalen, hvor landskapet flater ut. Et flott eksempel på norsk landbruk anno 2012 - grønne enger, fine gårder med nye og relativt store driftsbygg. Ingen nedlagt bygd, dette her. Takk og pris for at så mange vil produsere mat i Norge.

Vikedalsdalen

Røldal - Suldal - Vindafjord, Rogaland. 2012 august.

Fredag 030812 - en tåkete og kjølig morgen i Røldal. Som vanlig havregrøt til frokost og påfølgende rydding før vi var klar for avgang. Først en liten sightseeing i høyden (E134 mot Odda) til hotellet og hyttegrenda med fantastisk utsikt. Turen ble litt lengre enn beregnet, for her ligger hårnålssvingene tett. Vi var helt oppe på snaufjellet før vi fikk snudd, men til gjengjeld hadde tåka lettet litt og vi fikk med oss utsikten over Røldal.

Plan for dagen var rv 13 (nasjonal turistvei) langs Røldalsvatnet og videre gjennom Brattlandsdalen. Deretter langs Suldalsvatnet og Suldalslågen og ned til Sand. Målet var å finne en fin plass ved sjøen et eller annet sted i Vindafjord. 

Første etappe langs Røldalsvatnet kan ta motet fra en bobilturist. Veien er fryktelig smal og svingete. Grunnen til at den ikke er gjort bredere er ganske åpenbar, hus og gårder ligger tett inn til veien og terrenget ovenfor er bratt, og vel så det. Etter at bebyggelsen er passert blir forholdene bedre.

Brattlandsdalen er forbindelsen mellom Røldal og Suldal og er som navnet sier veldig bratt - trang og vill. Veien er smal og svingete, også rasfare, best å ta det pent. Men når det er sagt, dette er en flott strekning langs et fint vassdrag, og fotomotivene kommer som perler på en snor. Dessverre er det veldig få muligheter for selv en kort stans med bobil, og alle bildene måtte derfor skytes fra bilen - i fart..... I tillegg var det dårlig fotovær, regn og disig.
Video fra turen nedover Suldal finner du på videosiden.

Brattlandsdalen, Suldal - Røldal.

Valldalen og Røldal (Odda kommune). 2012 august.

Vi har vært seks dager i fjellet, det er 31. juli og fint vær, men vi må ned til sivilisasjonen og prøve å få orden på strømforsyningen. Fortsatt mye snø i fjellet, det blir veldig tydelig når vi velger å kjøre gamlevegen i stedet for Dyrskartunnelen. Her ligger snøen helt i veikanten og vi dropper alle planer om å ta en liten dagstur innover i fjellet. Men på vestsiden av tunnelen lar vi oss friste av en rød liten stue som lokker med lefser, vafler, kaffe og rømmegrøt. Jarl blir usikker - han elsker rømmegrøt og denne er hjemmelaget, ikke noe ferdiggrøt her i stua, nei. I tillegg står det i husets gjestebok: "Takk for verdens beste rømmegrøt!". Men han må nøye seg med vafler og lefser, det er bare et par timer siden frokost. To voksne damer fra Røldal driver den lille kafeen, en koselig gammel stue med potteplanter i vinduskarmen, langbord og benker, og en gammel seng med et fantastisk vevd overkast.

Det andre rommet er et stort kjøkken hvor vaflene blir stekt i det du bestiller. De er av god gammel oppskrift med masse egg og rømme og er lette og luftige. Verdens Beste Vafler etter vår mening.

Midtlæger seter. Dyrskartunnellen i bakgrunnen.

Vi fikk en lang og hyggelig prat med vertinnene om lefsetradisjoner, om mangelen på serveringssteder med hjemmelaget og lokal mat, og om den dårlige sommeren. "Grønn vinter i år" sa damene, de hadde aldri sett så mye snø i fjellet i slutten av juli.