Kalhovd - august 2014.

I 2014 tok vi turen innover Hardangervidda til Kalhovd. Det ble en opplevelse. Vi hadde tilbrakt

et par dager på Sandviken camping ved Tinnsjø, det var 21. august og bare 9 grader om morgenen.
Fjellveien starter i Attrå på nordenden av Tinnsjø. Husk å ta rett avkjørsel, det er to veier mot fjellet her, den ene går innover til Gøystdal, den andre til Kalhovd. Tydelig skiltet, men lett å kjøre forbi. Første del av veien går gjennom Gausetdalen / Gausetbygde, og inn til siste gården ved Steinsbøle er det helårsvei. Veien videre gjennom Breidsetdalen er åpen bare i sommersesongen. 

Beregn god tid, grusvei, godt farbar for sprek bobil. Noen strekninger var bra, noen mindre bra.
Dette er sakte vei, men vel verdt mye hump og dump - det er ikke mange steder du kan komme deg så langt inn på vidda med bobil.

I bakgrunnen demningen ved Kalhovd.

Vel framme ved Kalhovd fant vi ut at det var mulig å kjøre enda lengre innover fjellet.
Veien går videre langs fjorden og over til Mårvatnet og Synken. Det måtte vi bare prøve.
Fin grusvei langs Kalhovdfjorden. Stor parkeringsplass med mulighet for fricamp inne ved Synken. Her er du langt inne på Hardangervidda, med flere DNT ruter.
I høysesongen går det båtrute fra Synken til Mårbu.

Parkering ved Synken

Her er det bare å velge - fottur, sykkeltur eller en kombinasjon, fisketur, topptur, padling,
eller molter. Kanskje overnatting på Kalhovdhytta? Herlig - for et fantastisk land vi bor i!!
På Synken parkerte vi, ruslet litt rundt, og jammen fant vi litt molter ikke langt unna stien...
Men det var bikkjekaldt, så vi kom oss tilbake til varmen i bilen og returnerte til
Kalhovdhytta.

Etter å ha sjekket kart ble vi litt fristet til å forsøke oss på fjellveien som går sørover fra
Kalhovd til Gvepseborg rett overfor Rjukan. Veien går i snaufjellet i ca 1100 moh, langs store
vassdrag, Kilsfjorden og Gøystavatnet for å nevne noen.
Se video lenger ned på siden.

Det var som nevnt kaldt, overskyet og vind, så denne gangen ble det "bare" biltur.
Vi hadde brukt mye tid underveis og måtte nok regne med å fricampe. Siden det var så
overskyet ville det bli tidlig mørkt, og denne veien var av enda smalere standard. Det var ikke fritt
for at vi av og til lurte på om dette eksperimentet var fornuftig, hva hvis vi punkterte, f.eks....

Utpå kvelden kjørte vi forbi en enslig dame som strevde oppover bakkene på sykkel med god
oppakning, ellers var det ikke en sjel å se. Godt å se at vi ikke var helt alene. Vi hadde
selvfølgelig ikke nettdekning lenger og hadde heller ingen ide om hvordan siste del av veien
inn til Gvepseborg så ut, derfor snudde vi før vi kom så langt.

VIDEO FRA TUREN:

Gaustatoppen

Vi hadde begynt å kjøre ned fra fjellet med litt mer skogsterreng og ikke så mange muligheter
for overnatting. Kanskje litt dumt, men vi hadde funnet et fint sted oppå fjellet. Ved åtte
tida var vi der, og det var ennå lys nok til å rusle en tur. Her var det bra med multer, men de var
langt fra modne - og det var kjempekaldt.

I bakgrunnen skimtes Gaustatoppen.

Her sov vi godt - og våknet til en strålende, men kjølig dag. Vi returnerte til Austbygde
og videre til Imingfjell.
Kalhovdturen var en flott opplevelse og vi har flere ganger snakket om å gjenta den. Senest i
juni 2018 da vi var i Austbygde og fisket. Da anbefalte vi turen varmt til bobilnaboer fra
Nederland. Så viste det seg at veien ikke åpnet før etter St.hans ... Vi satser på neste år.

Solund - Sogn og Fjordane. Juli 2014.

Vi nærmer oss reisens mål - SOLUND - den vestligste øykommunen i Norge. Består av rundt
1700 store og små øyer, holmer og skjær.

Her er en liten video fra turen fra Eivindvik til Solund, ca. 6 min.

Et eldorado for en bobilturist som helst drar "utenfor allfarvei" - og elsker havet. Et eventyr også for den som padler kano, sies det i reklamen - noe vi ikke har prøvd. Men med utallige smale fjorder og sund som gir ly for vær og vind samtidig som du kan prøve storhavet vil vi tro at det er riktig. Du kan lese mer om det her:
https://www.fjordkysten.no/om-regionen/by-and-bygd/solund
http://fjordkysten.blogspot.no/2015/05/opplev-solund.html

En strålende julidag tok vi ferja fra Rutledal til Krakhella (Solund), hvor vi fortsatte vestover mot tettstedet Hardbakke. Smal, men grei vei langs fjorder og fjell hadde jeg nær sagt. Det er mye bratte berg her som ga "fra fjord til fjell" følelse. Veldig spesielt landskap, her er det ikke kjedelig å kjøre! Lite trafikk så vi kunne virkelig nyte naturen. Vi ante ikke hvor vi kunne overnatte, men regnet med å finne oss en kai eller parkeringsplass.

Første stopp var Hardbakke for å orientere oss litt. Vi hadde sett TV programmet om postbåten som går i rute mellom de ytterste bebodde øyene og som om sommeren også tar med turister - dette ville vi oppleve. Først måtte vi finne overnattingsplass.

I Hardbakke - navnet har sin forklaring oppdaget vi raskt. Bebyggelsen er spredt mellom bratte knauser i en godt skjermet vik. Over stedet kneiser fjellet Ravnenipa. I flg. Ut.no går det merkede stier til toppen.

Hardbakke. 

Vi fant frem til turistinformasjonen hvor vi fikk kjøpt kaffe og gode vafler, men dessverre, bobilplasser fantes ikke. De jobbet med saken og plasser var under etablering (2014) ved siden av grendehuset. Der kunne vi fint stå, men uten strøm og andre fasiliteter. Det var greit for oss, vi var forberedt på det. Vi bestilte billetter til postbåten (heldagstur), pakket sekken, la oss tidlig og gledet oss til morgendagen.

Etter strålende sol i flere dager var det grått og duskregn da vi sto på kaia neste morgen. Utover dagen bedret været seg og vi fikk en fantastisk tur. Skipperen og hans mannskap tok seg godt av sine gjester og ga oss et lite innblikk i hvordan hverdagslivet har vært - og er - i disse ville og vakre omgivelsene.
Båten går innom Litle Færøyna, Ytrøy, Lågøy, Gåsvær og Bulandet m.fl.

Lågøystolane

Video fra turen:

Video fra turen med postbåten, ca 6 min.

Bulandet og Værlandet er Norges vestligste bebodde samfunn og har vei og ferjeforbindelse til fastlandet. Tilsammen har de to øyene ca  600 innbyggere. Postbåten anbefales på det varmeste, en herlig tur til et unikt stykke av Norge.

Helt i bakgrunnen fjellet Norske hesten på øya Alden.

Vi hadde en lengre stopp på Værlandet og ble fristet til å ta bobilen hit selv om det betydde en
relativt lang ferjetur. Men etter å ha utvekslet erfaringer med bobilfolk som vi traff på brygga der, droppet vi den ideen i og med at det ikke fantes muligheter for strøm og tømming. På så spesielle steder hvor man kan fiske, sykle og gå tur i helt unike omgivelser vil vi gjerne være lenge.....
Heldigvis har de nå fått etablert bobilparkering i Hardbakke, og vi håper at flere finner veien hit.
Og på Værlandet / Bulandet er det nå bobilparkering på tre forskjellige steder.
Se fjordkysten.no

Det ble overnatting på parkeringsplassen i båthavna. Neste dag kjørte vi ut til de ytterste bryggene i
alle retninger, vi måtte se mest mulig når vi først var her.
Og vi fant utrolig mange flotte fotomotiver, men lyset var mildt sagt en utfordring. Fra skarp sol det ene øyeblikket til disig og lite lys mellom svarte knauser, rene trollverdenen. Bildene skulle knipses kjapt, motivene er finest der det er farlig å stoppe midt i veien...  Men flotte minner ble det og her er et par eksempler til fra Solund:

Så altfor raskt var det tid for retur med ferja til Rutledal og videre et par mil østover langs Sognefjorden til Botnen camping ved Brekke. Til vann og strøm og en etterlengtet dusj. Joda vi har det meste i bobilen, men etter et par uker er det godt å komme til et sted som dette, hvor du kan ligge i ro noen dager.

Ikke noe å utsette på klestørken.

Botnen ligger nydelig til med fin utsikt over Sognefjorden. Familiedrevet plass og svært hyggelig
vertskap, du føler deg velkommen her.
Resepsjon / kiosk med stor terrasse. Båtutleie - og gode muligheter for fisk, ble det sagt. Vi trivdes veldig godt der.

En kort videosnutt fra campingplassen, kraftige tordenbyger og vakker solnedgang, se den!

En kveld fikk vi et uventet ruskevær, et kraftig tordenvær kom rundt neset som en svart vegg og plutselig var fallvinden der. Vi fikk berget markisa i absolutt siste sekund og kom oss innendørs før
regnet fosset ned. Etterpå fortalte verten at den store trampolina var blitt slengt flere meter og havnet på andre siden av veien. Dette var slutten på den nesten tropiske varmen vi hadde nytt godt av. Nå var det snart tid for hjemreise, så sånn sett var det greit.....

Flere bilder, se bildeblogg:
https://maritogjarlbilder.blogspot.com/2018/03/bilder-fra-solund.html

Bloggen min er plassert i http://bloggurat.net/kart/registrereet

Gulen. Austgulen, Brekke og Eivindvik. (Sogn og Fjordane) - 2014 juli.

Fortsatt strålende vær da vi forlot Nautesund med kurs nordover mot Rutledal hvor vi neste dag skulle ta ferja over til Sollund. Men vi aktet å se litt mer av Gulen, og plottet i første omgang inn Brekke ved Sognefjorden på navigatoren.

Vi startet på rv 57 langs Eidsfjorden, fin strekning med flott utsikt.

Video fra strekningen Hosteland - Brekke:

Ved Leversund valgte vi å kjøre langs Austgulfjorden, et godt valg, turen bød på flott utsikt i vakkert landskap.

Austgulfjorden

Vel nede ved Sognefjorden tok vi en tur vestover  mot Brekke, bl. annet for å handle mat og ta en kaffe. Vi snudde imidlertid i Brekke, kystveien videre østover mot Høyanger Kommune må vi ta en annen gang.

Sognefjorden

Nå fulgte vi kystveien vestover til Rutledal der vi neste dag skulle ta ferje, men vi tenkte oss en tur innom Tusenårsparken og tettstedet Eivindvik, der vi vel egentlig håpet å finne en plass for overnatting. Det ble en alle tiders tur. Men det var fortsatt fellesferie, fantastisk vær og naturlig nok ganske fullt på parkeringsplasser i nærheten av sjøen.

Video fra turen Brekke - Dingja - Sollibotn:

Kirka i Eivindvik.

Vi fant oss en plass for lunsj i båthavna i Eivindvik og satset på å finne camp senere, i mellomtiden fortsatte vi nordover langs fjorden mot det lille stedet Dingja. Om vinteren er det bare noen titalls
fastboende her, men etter at det i 2007 ble åpnet ny vei fra Eivindvik er det blitt et populært hytteområde.

Landskapet endret nå karakter, veien slynget seg mellom lyngkledde knauser, vilt og vakkert. Og til tross for at vi har kjørt fra fjord til fjell utallige ganger, ble vi nok en gang overveldet av hvor utrolig variert landet er. Det ene øyeblikket kjører man gjennom vakre bygder med grønne enger og velstelte småbruk hvor kyrne beiter langs veien, i neste øyeblikk befinner man seg i et paradis av lune viker og smale sund, med hytter og sommerhus. Så dukker det opp idylliske tettsteder som fortsatt har nærbutikken og skolen som er så viktig for at bygde Norge skal ha en fremtid. Vi heier på alle dem som fortsetter å drive småbruket, jobber på butikken og som tør å satse her.

Dingja viste seg å være en liten idyll, men det var det mange som hadde oppdaget. Ganske så fullt, og ingen muligheter for overnatting, så vidt vi kunne se. Vi snudde og kjørte noen kilometer tilbake, nærmere bestemt hurtigbåtkaia i Sollibotn. Ingen skilt om at parkering var forbudt, det var godt med plass og veldig stille og rolig. Vi satset på å sove der. Jarl prøvde fiskelykken, men middagen måtte nok hentes fra fryseren.

Sollibotn kai.

Flere bilder - se fotobloggen:

https://maritogjarlbilder.blogspot.com/2018/02/austgulen-brekke-eivindvik-gulen-sogn.html


http://bloggurat.net/minblogg/registrere/12e5255a325aa5cc85371ec3647ff81ad9

Gulen (Sogn og Fjordane) 2014 juli.

Jeg starter like så godt med å legge ut et kart over veien vi valgte fra Matre og ut til Skjerjehamn på Sandøya. Gulen er en kystkommune i Sogn og Fjordane og ligger ved innløpet til Sognefjorden. Grenser i sør til Austfjorden (Hordaland).

Strekningen Voss - Mo (Modalen) er omhandlet i forrige innlegg.

Fra Masfjorden var det mye ut og inn av fjorder og sund, til dels på smale veier, men med god tid og
godt humør gikk det veldig bra til tross for at det skikkelig varmt. Minnet oss mer om Italia enn Vestlandet, når vi tok kaffekoppen inne i bilen i stedet for å bli stekt i sola før vi skulle kjøre videre.

Og det gikk til tider sakte. Fremme i Skjerjehamn ble vi ganske overrasket over at vi kun hadde kjørt 19 mil fra Voss, vi hadde sett så utrolig mye. 

Nå gledet oss til fine dager i skjærgården. Værmeldingene var utrolige, fortsatt varmt og ikke en

regndråpe i sikte.

Vi hadde ingen ide om hvor vi skulle campe, var klar over at det er heller få campingplasser i området. Men regnet med at vi i alle fall ville finne oss en kai der vi vi kunne stå, alle tanker var tomme, strøm og vann hadde vi, så vi var ikke avhengig av noe. Og kvelden var lys og lang, så vi stresset ikke. Sent på ettermiddagen var vi fremme i Skjerjehamn, et lite sted på nordspissen av Sandøyna, den største øya i kommunen.

I dag har Sandøyna bare 130 fastboende. En gang i tiden var lille stedet Skjerjehamn stoppested for mange kystruter, hadde verksted og slipp, landhandleri, post og gjestgiveri. Sånn kan det gå.

Nå vel, stedet er en perle for oss turister, enten vi kommer med båt eller bil. For noen år siden ble

en gammel sveitservilla fra storhetstiden kjøpt opp og omgjort til hotell med restaurant og gjestebrygge, bl.a.
Stedet ligger fantastisk til og får mange besøkende ikke minst pga den omdiskuterte statuen av Kong Olav V som hilser mot havet.

Sveitservillaen i Skjerjehamn

Kongestatuen

Vi ruslet rundt på bryggene i kveldssola og hadde en kort rast ved kongestatuen, det begynte å haste med å finne overnatting. Like nord for Gården Randal hadde vi sett en parkeringsplass med flatt terreng utenfor, hvor vi  kunne stå. Fin utsikt var det også.
Lite trafikk forbi, rolig kveld og natt på på første fricamp i Gulen. Våknet opp til en ny fin dag og tilbrakte formiddagen i sola bare avbrutt av litt nødvendig husarbeid.
Først utpå ettermiddagen kjørte vi over til øyene Mjømna og Byrknesøyna. Turen byr på bruer med
fantastisk utsikt.
Kort video fra turen "rundt omkring" på Mjømna og Byrknesøyna:

På Byrknesøyna kjørte vi sightseeing som i praksis betyr først å kjøre så langt nordover som veien går, der etter sørover så langt veien går. Så stoppet vi midten, dvs. i tettstedet Byrknes hvor vi fant parkering i småbåthavna. Der var vi aldeles alene, en flott kveld med vakker solnedgang.

Arbeid med å tilrettelegge for bobilparkering var i gang, men ikke ferdigstilt.
I 2018 er dette fullført og i tillegg er det kommet flott bobilparkering på Mjømna.
Og det var nettopp dette vi savnet, vi var der i tre dager, men behov for tømming og strøm og
muligheten til vann og dusj gjorde at vi måtte forflytte oss til fastlandet. Vi skulle gjerne vært
noen dager lenger, utforsket mulighetene for fiske, eventuelt leid en liten båt eller ganske enkelt tilbrakt noen timer på en av de mange bryggene som finnes.

Men vi måtte sette kursen til Nautesund Camping på Hosteland før turen skulle gå videre til nok et
spennende øyrike litt lenger nord, Sollund.
Nautesund er et fint sted, men mest fastboende og langtidscampere og svært få plasser til oss som er på gjennomreise. Det var også til tider vanskelig å få tak i vertskapet til tross for at det var midt i høysesongen.

Se flere bilder på fotobloggen: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2018/02/gulen-2014-juli.html