Fra Voss til Modalen - 2014 juli.

Vi våknet til strålende solskinn på campingplassen i Ulvik og benyttet morgenen til en liten tur og innkjøp på Coop´n like i nærheten. Så var vi klar for en tur i høyden over Ulvik, dvs rv 572 gjennom Espelandsdalen til Granvin og rv 13 videre til Voss. Vi gledet oss til utsikten vi ville få på turens første etappe og ble ikke skuffet. En liten video fra "oppstigningen" vil komme. Veien var som ventet ganske så smal, men det var asfaltdekke og helt greit å kjøre for en garvet sjåfør. Men det var trangt rundt husvegger og bergnabber, det føltes som om vi tok altfor stor plass der vi kom durende oppover bakkene.

Vi hadde sett frem til et lite opphold på Voss, vi visste at campingen ligger vakkert til ved Vangsvatnet. Men det var ennå fellesferie og Voss camping var stappfull.

Vakkert på Voss. Kaffe med noe godt fra bakeriet.

Ikke så rart, det var tropisk varmt og fantastisk å være på Voss denne dagen. Flere forsøk på å finne et sted å fricampe var ikke vellykket, dessuten trengte vi å tømme tanker og lade strøm, så løsningen ble å kjøre et stykke nordover fra Voss til Saue Camping ved Lønavannet. Her var det også ganske så fullt, men vi fikk det vi trengte.
Etter litt shopping på Voss bar det videre vestover på rv 16 langs Bolstadfjorden til Dalseid. Der
svinger fjorden nordover, og vi fulgte fjorden, dvs - rv 569 gjennom Vaksdal.

Kart over første del av ruta til Gulen.

Marit og Jarl var nå blitt enige om at reisens mål denne gangen ble Gulen og øyriket Sollund ytterst i Sognesjøen. Spennende -  vi hadde aldri vært i disse traktene før. Og vi elsker de vestlandske fjorder.
Det var knallvær og skarpe kontraster som etterhvert ga noen utfordringer for den som skulle knipse bilder. Vi forsøkte utallige varianter på Nikon kameraet, og blendet av det skarpe lyset på en bryggekant fant vi frem til noe vi syntes funket. Når vi så overførte bildene til PC´en innså vi tabben og en hel sommer er enten over- eller undereksponert. Jaja, heldigvis har vi litt video óg da. Og så får me juksa litt, då.

Turen langs Bolstadfjorden var fasinerende, fjorden er smal, noen ganger går den som en bred elv gjennom grønne sletter andre ganger stuper fjellveggen bratt mot det irrgrønne vannet. Hist og her har mennesker klort seg fast i bratte, men frodige skråninger. Og vakkert er det her og fin fisk svømmer i fjorden. Først trodde vi at Bolstadfjorden var ferskvann, dvs. en fortsettelse av Vosso og Evangervassdraget, men når vi sjekket så fant vi selvsagt at Bolstadfjorden er en arm av Veafjorden.
Ved Straume er fjorden på det smaleste, som navnet indikerer er det sterk strøm her.
I gamle dager lå det et bryggeanlegg i Straume som ble brukt til å dra båtene forbi.

Video fra turen Voss - Gulen:

Bolstadfjorden

Lenger ut fikk vi for første gang se laksefiske med det som lokal dialekt kalles sitjenot. Vi har hørt om denne fangstmetoden, men aldri sett den i bruk. Nota / garnet blir satt rett under bratte berg, med "utsiktstårn" høyt oppe i berget. Der sitter man og venter til laksen kommer sigende og så strammer man nota. Ikke noe for den som lett blir svimmel med andre ord.
Les mer om dette og andre ting her: http://www.skipshelleren.no/omstraumelm.htm

 Sitjenot Bolstadfjorden.

Dagens lunsjpause på ei brygge mellom Stamnes og Stamneshella.

Stekende varmt mellom bratte lier. Bobil er flott, men det var ikke fritt for at vi gjerne skulle vært på den smaragdgrønne fjorden i ei lita snekke på en dag som denne. I minst med tanke på storlaksen
som gjemmer seg i dypet.

Strekningen fra Dalseid til Mo går mye langs smal vei og stedvis bratt og kronglete. Ingen vei
for tilhengere av stor fart. Noen steder var det altfor smalt og svingete til å stoppe. Det var med
stor forsiktighet vi tok en kort stopp for å ta noen få bilder.
Fra bunnen av Eidsfjorden og stigningen forbi Eikemo og opp til Modalen var også til dels
tvilsom, og vær obs på Modal tunnelen som riktignok er fra 1970 tallet, den er smal. Hvis du tenker deg til disse traktene er mange av tunnelene smale og høye kjøretøy kan får problemer.
Hvis været er bra - slik at man kan nyte utsikten og landskapet, så er dette en flott tur.
Og den krevende strekningen fra Dalseid til Romarheim der du kommer ut på E39 er tross alt bare
fem mil. MEN - dette er ikke en veistrekning du legger ut på som fersk bobilsjåfør, kanskje med
leid bil, dersom du ikke er yrkessjåfør og vant til buss og lastebil på smale veier. Dette ikke sagt for å skremme noen fra å kjøre utenfor allfarvei, men vi forsøker å være nøktern i våre anbefalinger. Hvis
du klikker deg inn på videoen lenger opp på siden får du sett noen av utfordringene.

Se flere bilder på fotosiden: http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2017/04/bolstadfjorden-gulen-2014-juli.html