Tirsdag 16. august og tid for å tenke på hjemtur. Men først ville vi kjøre Atlanterhavsveien og kystveien langs Hustadvika til Bud. Siden det ikke lenger går ferje mellom Hitra og Aure måtte vi pent tilbake samme veien, over fjellet og ned i Snillfjord. De fleste ville sannsynligvis valgt å kjøre tilbake til Orkanger og så ta rv 39 mot kysten, men her er det altså at man med en praktisk bobil kan velge andre alternativer.
På Snillfjordfjellet ved Våvatnet forlot vi rv 714 og tok veien ned Vutudalen og videre langs Hemnfjorden til Kyrksæterøra. Derifra rv. 680 som er kystveien og som byr på mange fine strekninger med fjell og fjord. Det striregnet og de gode fotomotivene forsvant i regn og tåke.
Aure. Moderne slåttonn.
Etter at vi hadde passert Tjeldbergodden og tettstedet Aure stilnet regnet, akkurat tidsnok til at vi kunne ta en utepause ved broa over Aursundet hvor vi fant en liten rasteplass, bare fire - fem benker mellom lyngrabber og furutrær. Et fantastisk utsiktspunkt over Trondheimsleia, vi kåret den umiddelbart til turens absolutt vakreste rasteplass, her kan du sitte veldig lenge.
Søndag 14. august. Våknet av vekkeklokken for en gangs skyld, til strålende sol. Etter en rask frokost og en kort kjøretur var vi på plass på Siholmen brygge hvor det var stille og rolig og ingen andre reisende enn oss, foreløpig. Vi pakket sekkene, mat og drikke, fotoutstyr og vindtøy. Litt vind og kaldt, men ellers drømmedagen hvor hav og himmel var blitt enige om å vise seg fra sin beste side.
Landskapet er unikt, villt og vakkert.
Gjæsingen.
På avstand ser du bare himmel, hav og blanktslipte knauser. Så runder båten et nes og rødmalte brygger og hvite hus kommer til syne. Små hus plassert i et mektig landskap.
For inntil 100 år siden var Halten Midt Norges største fiskevær med opptil 1000 båter i sesongen. Fiskebruket ble nedlagt på 70- tallet, idag er det ingen fastboende og de fleste husene benyttes som som feriehus. Brygga og den store væreierboligen drives av en stiftelse og leies ut både til overnatting og større arrangementer. Se www.stiftelsenhalten.no.
To moloer sørger for en meget god havn i alle slags vær. I tillegg til hurtigbåtkaia finnes en gjestebrygge.
Fiskarheimen er et forsamlingslokale, det er vigslet og tjener også som bedehus. Vedlikeholdes og administreres av stiftelsen.
Halten. Gammel rorbu, nå feriehus.
Denne augustdagen var preget av oppbrudd. Dette var siste rutebåt til Frøya, og mange var i ferd med å pakke sammen for denne sommeren. Andre var ikke helt i mål med sommerens prosjekter, noen malte og noen snekret. Det er mye som skal vedlikeholdes, og sommeren er kort.
I solveggen bak Fiskarheimen tok vi lunsjpause, kaffe og vafler fikk vi kjøpt på stedet. Vi skulle gjerne blitt der et par dager, leid en liten båt og rodd fra holme til holme. Kanskje kunne vi ha fisket eller bare sittet på en knaus, sett utover havet og tenkt lange tanker. Dessverre var vi litt kunnskapsløse, ikke kjente vi til muligheten for øyhopping ( fra Sula til Halten ), heller ikke at det var mulig å overnatte på Halten. Nå har lært at vi må bruke litt mer tid på research!
Se på bildene og drøm dere bort, og det beste av alt - dette er ikke fjerne og utilgjengelige reisemål. Uten bil kan man reise med hurtigbåt fra Trondheim til Hitra, buss videre til ferje eller hurtigbåt på Frøya, se www.froyaturistinfo.no
Tilbake på Frøya ved 16-tida var vi litt i tvil. Vi hadde lyst å kjøre øya rundt og ta en avstikker til tettstedet Titran, men vi hater tidspress på tur (måtte være tilbake på Hitra neste dag). Kvelden så ut til å bli fin så vi tok sjansen og angret ikke.
På vestsiden er det lite skog, lange strekninger med knauser og svaberg. God utsikt fra veien og massevis av fotomotiv - nesten hele veien. Rundturen er ikke kjedelig i det hele tatt, i det ene øyeblikket er utsikten hav så langt øyet kan se, noen minutter etterpå kjører man langs en rekke av idylliske ferskvann.
Titran. Sletringen fyr.
Titran er et av de mest spesielle steder vi har vært. Fantastisk utsikt over et utall holmer og skjær, fjorden og fjellene på fastlandet. Og Sletringen fyr som rager over bygda, til og begynne med et synsbedrag idet man tror at det står midt blant husene (jeg trodde det gikk an å kjøre, i all fall gå dit), men som i virkeligheten står ganske langt fra land. Norges høyeste fyr, 45 meter.
Vi parkerte på brygga, og i en liten halvtime gikk vi rundt og prøvde å ta inn alle inntrykkene. Det begynte å skye over og fotomulighetene var ikke lenger så gode. Stor brygge hvor vi muligens kunne ha fått stå over natten.
Her er rorbuer, restaurant og en kafe med særpreg og en særdeles hyggelig og imøtekommende vertinne. Hun har masse bilder av "gamle" Titran i kafeen og fortalte gjerne om Titranulykken i 1899 og historien bak opprettelsen av Redningsselskapet, og hun anbefalte oss utsikten fra fortet på Stabben.
For den krigshistorisk interesserte leser - google Stabben fort Titran.
Lørdag morgen, Strømsvik camping - våknet til strålende sol og blikkstille fjord. Perfekt dag til å forflytte seg til naboøya Frøya. Undersjøisk tunnel her også, fantastisk utvikling bortsett fra at man som turist går glipp av en ferjestrekning. For de fastboende (ca 4000 iflg. Frøya turistinfo) og næringslivet er nok tunnelene et stort fremskritt, for oss turister med saltvann i blikket byr øyene på rikelig med andre muligheter til en båttur eller to. I likhet med Hitra er Frøya et øyrike bestående av flere tusen øyer, holmer og skjær.
Utenfor Frøya ligger en lang øyrekke som strekker seg fra Titran i sørvest til det fraflyttede fiskeværet Halten i nordøst.
I følge turistinformasjonen (www.froya.kommune.no) er det muligheter for overnatting på flere av øyene.
De mest kjente er Sula, Mausund, Gjæsingene og Sørburøy.
Fra Frøya går det ferje til Sula, Mausund og Bogøya og hurtigbåt til Gjæsingene og Sørburøya m.fl.
Halten ligger 31 nautiske mil fra Frøya, fast båtforbindelse med Frøya hver helg, kun i sommersesongen. Utenfor sesongen kan man benytte privat skyss.
Fakta. Hitra er Norges største øy sør for Lofoten. Kommunen består av 2500 øyer, holmer og skjær. Naturen er variert, i tillegg til værhardt kystklima og lyngheier finner vi fjellterreng, furuskog og store myrstrekninger i den indre delen av øya.
Hitra har Nord Europas største hjortebestand og en betydelig rådyrstamme. Næringslivet er bygd opp rundt fiske og havbruk, en femdel av Norges lakseproduksjon blir slaktet i Hitra - Frøya regionen.
Fiskemulighetene i regionen er internasjonalt kjent, og organiserte havfisketurer er tilgjengelig på alle nivå. Sjøen er krystallklar og området er et eldorado for dykkeinteresserte.
Godværet var definitivt over for denne gang. Vi tilbrakte et par dager på Håneset Camping på Røros, det regnet nærmest uavbrutt så vi krøp under pleddene med lesestoff og pc. Til tross for at kalenderen bare viste 9. august ble følelsen av høst stadig mer påtrengende. Campingplassen var bløt og oppkjørt fra før av og ble i løpet av to døgn nærmest ubrukelig, tilslutt fikk nye gjester stille opp på veiene i anlegget. Tiden var inne for å vende nesen vestover, men først trosset vi været ( 11 grader og iskald vind ) og ga oss ut på en byrunde. Vi gikk fort. Rett inn på kafeen på Domus senteret, til varm kaffe, vafler og pjalt. Pjalt eller Rørospjalt, beskrives som en variant av lemse (hva nå det måtte være), jeg synes det var en mellomting av svele og tykk pannekake, uansett - det er kjempegod kaffemat.
Et par dager med mye regn ble benyttet til forefallende "husarbeid" på Gjelten Bru Camping i Alvdal, vi begynte etter hvert å få orden på vårt mobile hjem. Jarl konstruerte smarte oppheng til fiskestenger o.a. i bagasjerommene, her er det viktig å holde god orden ellers blir det mye frustrasjon og nordnorske
fyndord når man trenger begge støvlene f.eks.
Hos den lokale dagligvaren forhørte vi oss om fjell og fiske og fikk vite at det var fullt mulig å kjøre inn i fjellet vestover langs elva Sølna, helt inn i fjellområdet nordvest for Storsølnkletten, 1827 moh, og den høyeste toppen i Alvdal (kilde: Wikipedia). Takk til damen i butikken som tok seg god tid og fortalte oss om forholdene i fjellet!
Vi tok sikte på å kunne kjøre inn til Flatsætra dersom været ble noenlunde, men mye regn kunne fort gjøre smale fjellveier ufremkommelig med tung bil (myrlendt terreng), for ikke å snakke om at vi kunne risikere å bli avskåret fra retur inne i fjellheimen. Området er heldigvis ikke rasutsatt.
De første kilometerene var veldig bra, ganske bred og god grusvei. Privat vei, to bompasseringer for å komme helt inn på fjellet.
Haustsjøene
Vi tok en avstikker til Haustdalen / Høstdalen, et populært hytteområde med fine vann som er godt tilrettelagt for fiske ved bl.a kunstige demninger.
Fasinerende "berg- og dalbane" landskap med spesielt lys pga skogbunnen som er dekket av gulgrønn reinlav, så eventyraktig at man nesten venter at tusser og vetter dukker frem rundt neste sving. Det gjorde de ikke, istedet var det masse sau som gjerne gikk rett foran bilen og viste vei.
Flere turtips, se: www.fjelltur.no/alvdal/sykkelstier for forslag til turer rundt Haustsjøene.
--- --- ---
Sølndalen er et fint turområde med mange muligheter for overnatting både med telt og bil. Bro over elva ved Franksætra / Sølnsætra (skiltet), her er det en kjempefin plass for camping.
Videre blir veien raskt smalere, svinger og mye humper og dumper, her var det bare rett og slett å kjøre veldig sakte. Det gjorde ikke så mye, utsikten ble etterhvert helt fantastisk og både Veslsølnkletten og Storsølnkletten dukket opp selv om toppene lå gjemt i tåka.
Sakte, men sikkert (18 km/t) trillet vi innover i fjellet, ved Flatsætra fant vi det ikke forsvarlig å kjøre lenger selv om veien fortsetter et par - tre km videre til Breisjøen. Med litt leting fant vi akkurat nok plass til å parkere tørt og sikkert. Flatsætra er en tidligere turisthytte som nå er privateid. (Kilde: UT.no/ruter/Breisjøseter.)
Parkert på Flatsætra.
Merkede DNT ruter går i alle retninger fra Breisjøen, stedet er et kjempegodt utgangspunkt for alle, fra korte og lette turer i flatt terreng til krevende toppturer.
Etter en natt med tåke, regn og vind våknet vi til strålende sol og 15 grader. Vi smurte matpakker og planla lang dag ved Breisjøen og kanskje en tur opp på fjellryggen overfor sætra på ettermiddagen.
Det ble ikke den store fangsten, men mye små fisk. Ingen tegn til stor fisk verken i sjøen eller nedover i elva. Tilbake ved bilen rakk vi akkurat å pakke sykler og tursko før regn og hagl gjorde fjellet heller utrivelig, senere kom også tåka. Vi bestemte oss for retur, uten den helt store fangsten, men nok til å kunne nyte en liten panne med fjellørret underveis til Røros neste dag.
Mandag 010811 startet sommerens langtur. Ingen detaljer var planlagt annet enn en tur til øyene Hitra og Frøya utenfor kysten på Sør Trøndelag. Vi skulle kjøre Østerdalen med flere avstikkere underveis, fiske litt og kanskje gå i fjellet.
