Valldalen og Røldal (Odda kommune). 2012 august.

Vi har vært seks dager i fjellet, det er 31. juli og fint vær, men vi må ned til sivilisasjonen og prøve å få orden på strømforsyningen. Fortsatt mye snø i fjellet, det blir veldig tydelig når vi velger å kjøre gamlevegen i stedet for Dyrskartunnelen. Her ligger snøen helt i veikanten og vi dropper alle planer om å ta en liten dagstur innover i fjellet. Men på vestsiden av tunnelen lar vi oss friste av en rød liten stue som lokker med lefser, vafler, kaffe og rømmegrøt. Jarl blir usikker - han elsker rømmegrøt og denne er hjemmelaget, ikke noe ferdiggrøt her i stua, nei. I tillegg står det i husets gjestebok: "Takk for verdens beste rømmegrøt!". Men han må nøye seg med vafler og lefser, det er bare et par timer siden frokost. To voksne damer fra Røldal driver den lille kafeen, en koselig gammel stue med potteplanter i vinduskarmen, langbord og benker, og en gammel seng med et fantastisk vevd overkast.

Det andre rommet er et stort kjøkken hvor vaflene blir stekt i det du bestiller. De er av god gammel oppskrift med masse egg og rømme og er lette og luftige. Verdens Beste Vafler etter vår mening.

Midtlæger seter. Dyrskartunnellen i bakgrunnen.

Vi fikk en lang og hyggelig prat med vertinnene om lefsetradisjoner, om mangelen på serveringssteder med hjemmelaget og lokal mat, og om den dårlige sommeren. "Grønn vinter i år" sa damene, de hadde aldri sett så mye snø i fjellet i slutten av juli. 

Vi håper at damene fortsetter på Midtlæger setra i år også. Og vi håper at de får riktig mange gjester, det fortjener de. Ung eller gammel, unn deg en kaffe ute i solveggen eller inne i stua med vedovnen, og jeg lover deg en annen opplevelse enn en pause på bensinstasjonen med industriboller. Ikke for å si noe vondt om bensinstasjoner, vi er flittige bruker av disse vi også, vi vil bare oppmuntre til å benytte alternativene en gang i blant. Alternativer som gir litt mer enn kaffen, litt sånn påfyll til sjelen, liksom.

Blid og mett vinket vi adjø - og takk for oss til damene, og tok fatt på nedkjøringen fra fjellet mot Røldal. Her skulle vi tilbringe noen dager, fiske litt og kanskje gå noen turer, men værmeldingen for de nærmeste dagene lovet stort sett regn og atter regn og overskyet. Det var imidlertid fortsatt godt vær og tidlig på dagen, og vi hadde god lyst på en liten "opplevelsestur" - fantes det muligheter for en liten avstikker, mon tro? Frem med diverse kart og atlas, og joda, nede i Austmannalia fant vi veien inn til Valldalen, langs Valldalsvatnet. Det er 16 km inn til parkeringsplassen ved nordenden av vannet. Her lå det tidligere en DNT hytte, Valldalsseter, som ble lagt under vann da elva og vannet ble regulert på 1960-tallet. I stedet ble det bygget en ny hytte, Middalsbu, litt lenger opp i dalen. Middalsbu er et knutepunkt for flere merkede løyper innover Hardangervidda til kjente hytter som Litlos og Hellevassbu.
NB - har du tenkt deg opp til Middalsbu så er det kanskje best å følge veien, det går en sti omtrent rett opp fra p.plassen, men denne er trolig brattere, les mer på UT.no .

Veien langs vannet er smal, grusvei av slett og god standard. Men man må kjøre forsiktig og oppmerksomt. Enkelte steder er det VELDIG bratt ned til vannet, uten autovern, og det er mye sauer som spaserer langs veien. Godt med forbikjøringsplasser, men svært få steder å stanse med stor bil selv for et kort opphold før man kommer inn til parkeringslassen. Vi møtte flere utenlandske biler, nok en gang ble vi imponert over hvor flinke utlendingene er til å utforske de mest avsidesliggende steder, og de lar seg ikke skremme av smale og dårlige veier.

Valldalsvatnet, Odda.

Elva ved Valldalsseter.

Flere fine fosser, les fotomotiv, men ofte ugreit å stoppe. Til trøst finner du rikelig med fine motiver når du endelig kan sette fra deg bilen og rusle videre. Uansett, turen er en liten perle som vi absolutt anbefaler.
Hvis vi kommer på disse trakter en annen gang vil vi nok ta turen opp til Middalsbu. Vi hadde ikke googlet stedet, eller søkt opp detaljerte kart på forhånd og ante derfor ikke hvor mye tid vi ville bruke. I stedet ble det mange fine bilder før vi returnerte og fortsatte ned til Saltvold Camping i Røldal.
En perfekt plass for oss, riktignok ikke helt ny, men nær en fin elv med ørret. Dagens middag ble en rask omelett med brød, og så var det bare å vente på fangstmelding på radioen.
Ved 23 - tiden var fiskeren tilbake, fem stykker fin ørret, to ganske store. Og dermed var menyen for de neste dagene grei.

Vi ble to dager til i Røldal, "landligge" - som vi kaller det. Altså, vi kjører ikke på tur, vi går ikke så langt heller, men prøver å bli litt kjent på stedet, leser og koser oss og fisker litt.  Og vi bruker ikke så rent lite tid på å lese kart og lokale aviser. På sånne dager blir det også fristende å lage litt ekstra god mat. Når værgudene i tillegg er litt medgjørlig slik at middagen kan nytes ute, kan tilværelsen ikke bli bedre.

Tre retters restaurantmiddag kan ikke konkurrere med denne menyen: Egenfisket ørret med kokte poteter, revet gulrot og rømme med finhakket purre og dill. I glassene: Henkell Trocken.

Flere Bilder:
http://maritogjarlbilder.blogspot.no/search/label/Valldalen%20Røldal

VIDEO fra en rusletur i Røldal.