Vindafjord, Vikedal og videre til Bømlo. 2012 - august.

Lørdag 4. august - og en av de få dagene vi våknet til sol og (etter forholdene) varmt vær. Vi befant oss i Vikedal og det var tid for å plotte inn veien videre.  I løpet av formiddagskaffen ble vi enige om at nå ville vi ut mot havet (som vanlig, får man vel si), først ut til øyriket Bømlo og deretter en tur rundt Stord. Men hvorfor haste avgårde når det var så fint i solveggen i Vikedal, vi hadde kaffe og boller og en god bok.............
Men så kom vinden, sola forsvant og vi måtte finne noe annet å gjøre. Vi hadde ikke sett så mye utenfor sentrum, så en liten kjøretur eller sykkeltur i nærområdet kunne være en bra ide. Det ble biltur, denne gangen også.......
Vi kjørte nordover fra Vikedal, passerte tettstedet Hallingstad, rundet en "bergnabb" og plutselig var vi over i en ny dal, Vikedalsdalen, hvor landskapet flater ut. Et flott eksempel på norsk landbruk anno 2012 - grønne enger, fine gårder med nye og relativt store driftsbygg. Ingen nedlagt bygd, dette her. Takk og pris for at så mange vil produsere mat i Norge.

Vikedalsdalen

Røldal - Suldal - Vindafjord, Rogaland. 2012 august.

Fredag 030812 - en tåkete og kjølig morgen i Røldal. Som vanlig havregrøt til frokost og påfølgende rydding før vi var klar for avgang. Først en liten sightseeing i høyden (E134 mot Odda) til hotellet og hyttegrenda med fantastisk utsikt. Turen ble litt lengre enn beregnet, for her ligger hårnålssvingene tett. Vi var helt oppe på snaufjellet før vi fikk snudd, men til gjengjeld hadde tåka lettet litt og vi fikk med oss utsikten over Røldal.

Plan for dagen var rv 13 (nasjonal turistvei) langs Røldalsvatnet og videre gjennom Brattlandsdalen. Deretter langs Suldalsvatnet og Suldalslågen og ned til Sand. Målet var å finne en fin plass ved sjøen et eller annet sted i Vindafjord. 

Første etappe langs Røldalsvatnet kan ta motet fra en bobilturist. Veien er fryktelig smal og svingete. Grunnen til at den ikke er gjort bredere er ganske åpenbar, hus og gårder ligger tett inn til veien og terrenget ovenfor er bratt, og vel så det. Etter at bebyggelsen er passert blir forholdene bedre.

Brattlandsdalen er forbindelsen mellom Røldal og Suldal og er som navnet sier veldig bratt - trang og vill. Veien er smal og svingete, også rasfare, best å ta det pent. Men når det er sagt, dette er en flott strekning langs et fint vassdrag, og fotomotivene kommer som perler på en snor. Dessverre er det veldig få muligheter for selv en kort stans med bobil, og alle bildene måtte derfor skytes fra bilen - i fart..... I tillegg var det dårlig fotovær, regn og disig.
Video fra turen nedover Suldal finner du på videosiden.

Brattlandsdalen, Suldal - Røldal.

Valldalen og Røldal (Odda kommune). 2012 august.

Vi har vært seks dager i fjellet, det er 31. juli og fint vær, men vi må ned til sivilisasjonen og prøve å få orden på strømforsyningen. Fortsatt mye snø i fjellet, det blir veldig tydelig når vi velger å kjøre gamlevegen i stedet for Dyrskartunnelen. Her ligger snøen helt i veikanten og vi dropper alle planer om å ta en liten dagstur innover i fjellet. Men på vestsiden av tunnelen lar vi oss friste av en rød liten stue som lokker med lefser, vafler, kaffe og rømmegrøt. Jarl blir usikker - han elsker rømmegrøt og denne er hjemmelaget, ikke noe ferdiggrøt her i stua, nei. I tillegg står det i husets gjestebok: "Takk for verdens beste rømmegrøt!". Men han må nøye seg med vafler og lefser, det er bare et par timer siden frokost. To voksne damer fra Røldal driver den lille kafeen, en koselig gammel stue med potteplanter i vinduskarmen, langbord og benker, og en gammel seng med et fantastisk vevd overkast.

Det andre rommet er et stort kjøkken hvor vaflene blir stekt i det du bestiller. De er av god gammel oppskrift med masse egg og rømme og er lette og luftige. Verdens Beste Vafler etter vår mening.

Midtlæger seter. Dyrskartunnellen i bakgrunnen.

Vi fikk en lang og hyggelig prat med vertinnene om lefsetradisjoner, om mangelen på serveringssteder med hjemmelaget og lokal mat, og om den dårlige sommeren. "Grønn vinter i år" sa damene, de hadde aldri sett så mye snø i fjellet i slutten av juli. 

Haukelifjell, Vinje i Telemark. 2012 august.

Fra Bordalsvatnet gikk veien ned til Haukeligrend for litt påfylling av mat, kaffegodt til helga og litt fornyelse av fiskeutstyr. Vi trengte strøm og datatilgang og da ble løsningen en overnatting på Edland før vi på ny kjørte opp på fjellet. Underveis stoppet vi kort og sjekket campingplassen på Flothyl, noen kilometer vest for Haukeligrend. Enkel plass og nær veien, men nydelig beliggenhet ved et vann.  Fiske både i vannet og elva.
Vi fortsatte vestover til Botn.  Det var mye ledig parkering bak motellet så vi pakket niste og kamera og forsøkte å finne stien mot Kjelaelva og demningen. Men stien starter nok et eller annet sted i det nye hyttefeltet hvor det er veier på kryss og tvers. Mange koselige hytter å se, men stien til elva fant vi aldri selv om vi prøvde alle veier. Vi gikk til og med tilbake til bilen og tok et nytt utgangspunkt. Her bør det merkes fra parkeringsplassen. Vel, vi fikk i alle fall en fin tur.
Stoppet også på "markedet" på Arbutun hvor du får kjøpt alt fra sukkerspinn til selvlysende cowboyhatter, men vår handel begrenset seg til vafler og kaffe.

Vi tok sikte på å finne en mulighet for fricamping i nærheten av Haukeliseter og den fant vi ved målestasjonen. Avkjøringen er krapp, men det går greit når man er oppmerksom på den. Vi kjørte så langt ned fra veien som mulig og fant oss en plass med god utsikt over Kjelavannet.

Lite vann, sør for Ståvatn, Haukelifjell.

Bordalsvatnet, Vinje i Telemark. 2012 juli.

Velkommen til nye og gamle lesere!

Jeg hadde store planer om å oppdatere bloggen vår kontinuerlig i løpet av sommersesongen, men måtte av forskjellige årsaker gi opp dette. Nå er det imidlertid på høy tid å skrive litt om sesongen 2012, og forhåpentlig kan noen hente ideer og inspirasjon til neste sesong. Vi ønsker oss både ros, ris og tips til 2013.

Men la oss starte med begynnelsen, det vil si april 2012.  Solen skinner, vi har hentet vår Laika fra vinterlagring og er i startfasen med å planlegge sommeren. Høyt på ønskelisten står en lang tur til Nordland og Troms. Men vinteren har vært gjenstridig og våren lar vente på seg. Rapportene fra nord er ikke oppløftende, men til å begynne med regnet vi kun med en utsettelse, det var nok av andre reisemål i mellomtiden.

Notodden. Mai 2012.

Simrishamn, Sverige. 2011 september

Mandag 260911 - flyttedag, vi nærmet oss siste etappe på vårt opphold i Sverige.
Vi kjørte motorveien fra Malmø til Ystad. Fra Ystad valgte vi å kjøre den kystveien rundt Østerlen til Simrishamn. Første punkt på dagens skjema var Ales Stenar, Sveriges svar på Stonhenge. Men vi glippet litt, misforsto noen parkeringsskilt og dermed måtte Ales Stenar vente til en annen gang. Det gjorde ikke så mye. Været var fantastisk, virkelig sommervær og det var litt synd å sitte i bilen på en sånn dag. Kjempevarmt, men så veldig disig at de få bildene vi tok ble lite å vise frem.

Noen kilometer lenger øst tok vi en avstikker ned til Løderups Strandbad, som viste seg å være en superfin strand. Av med sko og sokker - deilig å tusle barbent i solvarm sand i slutten av september.
En herlig badeplass med gode bølgebrytere og egen barnesone.
Den fine stranda ga mersmak. Senere stanset vi noen kilometer lenger vest ved naturreservatet Sandhammaren. Denne stranda er bare helt, helt fantastisk. Mange kilometer med finkornet, nydelig, ren sand. Vi laget rask lunsj i bilen. Etterpå gikk vi en lang tur på stranda, flere timer. Veldig disig, men sommervarmt. Ikke noe problem å gå barbent.

Helsingborg og Skåne. 2011 september.

14. september og vi var kommet til Helsingborg. Vi bodde på campingplassen litt syd for byen, egentlig i nabobyen Gamle Råå. Det var tid for en del pliktoppgaver, klesvask, service på bilen mm.
Helsingborg er ikke den mest sjarmerende byen jeg vet om, de fleste har vel vært innom på gjennomreise til Danmark, og byen har et noe dårlig rykte. Om det er så ille vet jeg ikke, vi var der en lørdag ettermiddag og kunne ikke se at det verre enn andre steder, jernbanestasjoner og bussterminaler kan en jo unngå på kveldstid.
Campingplassen ligger i hvert fall i et veldig fredelig område. Gamle Råå er en pittoresk gammel by, opprinnelig en fiskehavn. Gamle brosteins gater med meget gamle hus som nok er restaurert, men uten at den opprinnelige stilen er ødelagt.

Gamle Råå.