Simrishamn, Sverige. 2011 september

Mandag 260911 - flyttedag, vi nærmet oss siste etappe på vårt opphold i Sverige.
Vi kjørte motorveien fra Malmø til Ystad. Fra Ystad valgte vi å kjøre den kystveien rundt Østerlen til Simrishamn. Første punkt på dagens skjema var Ales Stenar, Sveriges svar på Stonhenge. Men vi glippet litt, misforsto noen parkeringsskilt og dermed måtte Ales Stenar vente til en annen gang. Det gjorde ikke så mye. Været var fantastisk, virkelig sommervær og det var litt synd å sitte i bilen på en sånn dag. Kjempevarmt, men så veldig disig at de få bildene vi tok ble lite å vise frem.

Noen kilometer lenger øst tok vi en avstikker ned til Løderups Strandbad, som viste seg å være en superfin strand. Av med sko og sokker - deilig å tusle barbent i solvarm sand i slutten av september.
En herlig badeplass med gode bølgebrytere og egen barnesone.
Den fine stranda ga mersmak. Senere stanset vi noen kilometer lenger vest ved naturreservatet Sandhammaren. Denne stranda er bare helt, helt fantastisk. Mange kilometer med finkornet, nydelig, ren sand. Vi laget rask lunsj i bilen. Etterpå gikk vi en lang tur på stranda, flere timer. Veldig disig, men sommervarmt. Ikke noe problem å gå barbent.



Motvillig måtte vi forlate idyllen og komme oss videre. Kystveien førte oss gjennom Skillinge, en fin liten fiskeby med god havn og mange egenartede gamle hus, trolig oppgradert til ettertraktede investeringsobjekter a la Arild.

Vi hadde blinket oss ut campingen i Tobisvik, to kilometer nord for Simrishamn sentrum. Et godt valg, lang flott strand, fine sykkelmuligheter, et rolig sted med god plass, rent og ryddig.
Simrishamn er en nok en sjarmerende liten by, den gamle bydelen med brostein og gamle velstelte bolighus er veldig spesiell. Koselige butikker og kafeer. Vi hadde ikke syklet mange kilometerne før vi ble stanset av et konditori. Jeg syntes det var vel tidlig, men Jarl argumenterte med at "det kunne jo være det eneste", altså ble det toscabolle til meg og åttetalls wienerbrød til Jarl, en tidlig tirsdags morgen.

Simrishamn

Det ble lunsj på cafe også, den dagen, etter at vi fant Pedersens Kafe og Bakeri, med uteservering i bakgården, en bakgård av den gammeldagse sorten. Bakervarene var i særklasse. I samme gårdsrommet  ligger et vertshus i et gammelt bygg, virket velstelt og koselig. Gården burde merkes som "Severdighet".

Vertshus i Simrishamn

Etter  så mye godt mat måtte vi sykle lenger og fortsatte gjennom Simrisvik. Sykkelruten går gjennom idylliske boligstrøk helt nede ved havet. I Brantevik stanset vi for å se på helleristninger, men det var ikke rare greiene. Å skilte det som severdighet er vel på grensen etter vår mening.

Det var trasig å forlate Simrishamn etter en dag, men vi måtte begynne på hjemturen. Vi fortsatte på kystveien, gjennom Baskemølla og Vik med store fruktgårder. I Kivik kom vi for alvor inn i Eple Sverige. Souvenir fra Sverige ble eplesider fra to gårder.
Dagens formiddagsmeny var epletosca-wienerbrød på den hjemmekoselig kafeen i Kivik, med interiør fra en gammel stue, massive mørke bord med plysjsofaer og lampetter i forskjellige design fra 50-tallet.
Hvor lenge overlever slike kafeer i vår smoothie- og lavkarbotid?? Ikke lenge er jeg redd, det er vel mest "gæmliser" som oss og de som er enda eldre som er de viktigste kundene.
I Kivik handlet vi også biter av noe som kalles spetstårta. Den ekte tårtan ser ut som et tårn eller reir, bygget av marengs, sprøytet i tynne tråder sammen med en deig som ligner fingerkjeks. Godt, men veeeldig søtt. Tror den serveres sammen med krem av et eller annet slag. Kan tenke meg at den er god sammen med frukt eller bær. Noen som vet hvordan den serveres? Og hvordan forsyner man seg av et slikt "tårn", den kan ikke være enkel å skjære i?

Fra Kivik fortsatte vi nordover, vi hadde stanset mange ganger og timene gikk fort. Det begynte å nærme seg lunsjtid da vi fant ut at det var mulig å kjøre ned til sjøen ved Furuboda, noen kilometer sør for byen Åhus. Det er et hytteområde i ganske tett furuskog og fin vei ned til parkeringsplassen ved stranda.
Nok en gang ramlet vi over en fantastisk strand. Også her var det god orden med søppelkasser og toalett, ikke noe søppel eller rot å se. Etter lunsj med nyinnkjøpt eplesider gikk vi tur på stranda, hvitkornet fin sand, bord og sittebenker på gressbakken. Her kunne vi gått i mange timer, men dagens etappe var såvidt påbegynt, i kilometer vel og merke. Det tar sin tid å teste kafeer og bakerier langs svenskekysten, og vi har jo ikke hastverk.

Lunsj på en badebrygge i Almhult.

Siste kveld i Skåne ble tilbrakt i Bromølla med gryterett av ferskt lammekjøtt, innkjøpt på en lokal slakterbutikk i den lille, koselig "mursteinsbyen" Brösarp, like nord for Kivik. Det ble en lang kveldsmiddag med god rødvin. For en artig dag, men nå var det slutt. Den ordentlig høsten lurte i bakgrunnen, og det var best å få opp farten. Men først bevilget vi oss en dag i Jönköping før vi la kursen ned til kjente trakter i Bohuslän. Siste stopp var Smögen. I tåke som var så tett at vi ikke kjente oss igjen til tross for at vi har vært der mange ganger, sneglet vi oss frem til vannkanten på en av campingplassene. Med champagne og boblebad avsluttet vi en herlig høstmåned hos våre naboer i øst.

Sesongslutt - på tide å tenke ut nye mål for 2012.

Flere bilder, se
http://maritogjarlbilder.blogspot.no/2012/07/2011-september-simrishamn.html